Klagevedtak fra skatteklagenemnda om riktig tilleggsskattesats
Den 9. april 2025 (nylig publisert) fattet Skatteklagenemnda (stor avdeling) vedtak i sak SKNS1-2025-16 benevnt Bortfall av fremførbart underskudd og ileggelse av tilleggsskatt. Det var i saken spørsmål om redusert sats for tilleggsskatt når opplysningssvikten gjelder opplysninger som er oppgitt korrekt av den skattepliktige som oppgavepliktig tredjepart. Klagen førte delvis frem.
Bakgrunn
Saken handlet om kjøp av et underskuddsselskap og skatteloven § 14-90. Underskuddet ble nektet og skattekontoret ila tilleggsskatt med 20 % av skatteverdien av underskuddet. Opplysningssvikten var at det ikke var krysset av i skattemeldingen for at det hadde skjedd en transaksjon mv. som brakte selskapet inn i et nytt skattekonsern. I aksjonæroppgaven opplyste imidlertid selskapet om at en ny selskapsaksjonær hadde ervervet alle aksjene i selskapet.
Hovedpunktene fra vedtaket
- Etter en konkret vurdering kom sekretariatet, med tilslutning fra nemnda, at vilkårene for avskjæring av underskuddet var oppfylt, se skatteloven § 14-90. Sekretariatet kom også til at det forelå en opplysningssvikt. Etter skatteforvaltningsloven § 14-5 første ledd skal satsen som et utgangspunkt være 20 % av den potensielle skattefordelen. Satsen halveres imidlertid til 10 % dersom det gjelder «opplysninger som også er gitt av arbeidsgiver eller andre etter kapittel 7» i loven. Sekretariatet kom først til at opplysningen som ble gitt i aksjonærregisteroppgaven gjaldt samme opplysning som det feilaktig var krysset av for i skattemeldingen. Opplysningen var også en tredjepartsopplysning som er omfattet av kapittel 7 i loven, jf. skatteforvaltningsloven § 7-7.
- Spørsmålet var om selskapet kunne være «andre» i bestemmelsens forstand. Ordlyden var åpen, selv om sekretariatet oppstilte spørsmålet som et krav om at dette må være noen andre enn skattyter, som f.eks. arbeidsgiver eller om det er tilstrekkelig at det var inngitt er en tredjepartsopplysning. Tidligere versjoner av bestemmelsen og diverse forarbeider besvarte ikke spørsmålet. Det sentrale i forarbeidene var om opplysningen reduserte risikoen for skatteunndragelse. I praksis er det heller ikke et krav om tredjepartsopplysningen ender i den forhåndsutfylte skattemeldingen. De øvrige kildene virket ikke å trekke i noen spesiell retning, slik det kan tyde på ordlydsfortolkningen påvirket det endelige resultatet, som var at full sats ble foreslått benyttet.
- Skatteklagenemnda var ikke enig med sekretariatets vurdering av tilleggsskattesats, og kom til at den skulle settes ned til 10 %. Den kom til at ordlyden tilsa at det var tilstrekkelig at det var gitt en tredjepartsopplysning, en tolkning som var påvirket av at tilleggsskatt også er straff. Siden lovgiver ikke hadde tatt direkte stilling til spørsmålet, kunne det også vektlegges at det generelle formålet bak satsbestemmelsen også slo til i denne saken. Resultatet virker også rimelig. Leser en forarbeidene så viser begrepsparet «arbeidsgiver eller andre» til arbeidsgiver og andre som har opplysningsplikt etter kapittel 7, dvs. alle som har tredjepartsopplysningsplikt. Sekretariatets tolkning ville ha medført en kunstig og vilkårlig begrensning i denne gruppen.
