Skattedirektoratet publiserte 11.06.2025 en bindende forhåndsuttalelse (BFU) om salg av en arvet eiendom etter diverse aktivitet. Det ble konkludert med at salget ville finne sted i virksomhet og gi grunnlag for beskatning av gevinsten som næringsinntekt. Spørsmålet blir da om denne uttalelsen medfører en utvidelse av virksomhetsbegrepet eller næringsbegrepet som det ble kalt tidligere, eller om forholdene i den konkrete saken var slik at aktiviteten og det påfølgende salget lå innenfor det eksisterende virksomhetsbegrepet.
Virksomhet eller næring er ikke definert i skatteloven, men følger av langvarig praksis og rettspraksis. I korthet må det foreligge en vedvarende aktivitet av et visst omfang som er egnet til å gi overskudd, og drives for skattyterens risiko.
I korte trekk var de faktiske forhold slik at eiendommen var arvet av to søstre etter deres foreldre. Den var bebygd med en enebolig med tilhørende garasje og en tomt på ca. 2 dekar. Søstrene ønsket å dele eiendommen i tre for å selge delene hver for seg. Det ble foretatt et relativt omfattende planarbeid over en periode på rundt to år for å oppnå tillatelse til å bygge ytterligere to boliger på tomten. Ved arvefallet ble eiendommen vurdert å ha en verdi på MNOK 24, og ved salg som planlagt, ville den forventelig innbringe samlet MNOK 30-40. Planene var å skille ut et mindre areal for salg til en nabo, skille ut ytterligere en tomt for oppføring av arkitekttegnet enebolig med bruk av ekstern entreprenør og overflateoppusse det opprinnelige huset med gjenstående tomt for salg.
Salget av det mindre tomtearealet til naboen skulle søstrene håndtere selv, mens de andre to salgene skulle overlates til eiendomsmegler. Ingen av søstrene hadde noen kompetanse på utvikling av eiendom og hadde heller ikke gjort det tidligere. Det ble anslått at samlet arbeidsmengde for bygging av hus, overflateoppussing av det eksisterende huset og de tre salgene ville utgjøre i overkant av 10 000 timer.
Skattedirektoratet ble bedt om å ta stilling til om de planlagte salgene av søstrenes respektive halvparter av eiendommen ville utgjøre kapitalinntekt etter skatteloven § 5-20 eller virksomhetsinntekt etter skatteloven § 5-30.
Det ble lagt til grunn at alt arbeid med prosjektering, oppdeling av tomt, oppføring av ny enebolig og salgene av de tre tomtedelene ble utført for søstrenes regning og risiko. De forskjellige delene av prosjektet med prosjektering, oppføring av ny enebolig, opparbeiding av tomt, oppussing av opprinnelig bolig, oppdeling av tomten og salget av de fradelte delene av eiendommen, måtte vurderes samlet.
Den viktigste grensen mellom passiv kapitalforvaltning og virksomhet går ved omfanget av aktivitet. Altså hvor mye av avkastningen som skyldes kapitalverdien og hvor mye som skyldes aktiviteten.
Det ble lagt til grunn at prosjektering og oppføring av én bygning med tanke på videresalg vil medføre aktivitet som isolert sett har slikt omfang at det foreligger omfang og varighet som oppfyller kravet til virksomhet.
Skattedirektoratet trakk frem en gammel Høyesterettsdom, Rt. 1967 s. 1570 (Utv. 1968/75) hvor oppføring og salg av to tremannsboliger oppført av grunneier med sikte på salg ble ansett som virksomhet. Begrunnelsen var at aktiviteten gikk langt ut over vanlig kapitalanbringelse. Ved en nyere dom (LRD 06.07.2009 inntatt i Utv. 2009/1163) ble oppføring og salg av én hytte ansett som virksomhet. Skattedirektoratet har i tidligere BFU konkludert bygging av tre leiligheter på toppen av eksisterende bebyggelse var virksomhet. Noen nedre grense for når denne type aktivitet blir virksomhet, kunne Skattedirektoratet ikke se forelå med grunnlag i denne praksisen.
Med den betydelige aktiviteten som søstrene og deres næringsdrivende kontakters aktivitet med identifikasjon med søstrene, ville utgjøre, konkluderte Skattedirektoratet med at det ville foreligge virksomhet i skattelovens forstand.
Noen utviding av virksomhetsbegrepet representerer ikke denne BFUen, selv om det kanskje umiddelbart kan se slik ut, heller snarere tvert imot en bekreftelse av rettstilstanden.