BFU om substans på Kypros

Bakgrunn

Den 23. mars avga Skattedirektoratet en bindende forhåndsuttalelse [BFU 4/2026] benevnt Reelt etablert – planlagt holdingselskap på Kypros. Skattedirektoratet var enig med skattyter.

Skattyter (et norsk selskap) eide 44 % av aksjene i et nederlandsk selskap. De øvrige aksjonærene var ikke-norske. Planen var å flytte det nederlandske selskapet til Kypros (gjennom en fusjon med et nyetablert kypriotisk søsterselskap). Det fusjonerte selskapet skulle overføre sitt juridiske sete og sted for effektiv ledelse til Singapore (dvs. selskapsrettslig og skatterettslig flytting til Singapore). Det nederlandske holdingsselskapet hadde ingen ansatte og var toppselskapet i konsernet. Flyttingen til Singapore var begrunnet i at konsernet hadde betydelig virksomhet der. Flyttingen ville også medføre mindre kildeskatt for en av de andre aksjonærene i det nederlandske selskapet. Skattyter har tidligere fått en BFU på at det nederlandske selskapet har tilstrekkelig substans, se BFU 3/2016. Anmodningen reiste spørsmål om fusjonen, eventuelt den etterfølgende flyttingen, ville utløse norsk beskatning, jf. skatteloven §§ 11-11 (6) jf. (7) og § 2-38.

Hovedpunktene fra BFU-en:

• For å ta stilling til om fusjonen kunne gjennomføres skattefritt og om fritaksmetoden var anvendelig, måtte Skattedirektoratet vurdere om selskapet på Kypros var reelt etablert og drev med reell økonomisk virksomhet på Kypros (kalt substanskravet eller realitetskravet). Skattedirektoratet la til grunn at de øvrige vilkår var oppfylt. Etter en gjennomgang av de vanlige rettskildene, oppstilte direktoratet en tretrinnstest. Først måtte det vurderes om etableringen medførte en skattemessig fordel. Hvis ja, da måtte det deretter vurderes om etableringen var klart skattemessig motivert. Dersom etableringen var klart skattemessig motivert, var siste vurderingstema om selskapet hadde tilstrekkelig substans på Kypros. Tilstrekkelig substans ville forhindre beskatning, det samme ville et negativt svar på de to første spørsmålene.

• Under den konkrete vurderingen la direktoratet til grunn at det nederlandske selskapet var reelt etablert, med henvisning til nevnte BFU. Det var nederlandsk selskapsrett som var grunnen til mellomflyttingen til Kypros. Flyttingen til Singapore ble ansett å være forretningsmessig begrunnet. Det nederlandske selskapets engelske aksjonær ville oppnå en kildeskattebesparelse som følge av flyttingen til Kypros (samt senere flyttingen til Singapore), men det forelå ingen andre skattefordeler knyttet til den midlertidige etableringen på Kypros. Dette tilsa at skatt ikke var det hovedsakelige motivet for flyttingen av selskapet til Kypros. Det ville da «heller ikke være relevant hvilken konkret økonomisk aktivitet som utøves på Kypros». Følgelig ville ikke transaksjonene utløse noe norsk beskatning.

• Resultatet fremstår som riktig, ingen beskatning. Når det ikke var noen klar norsk skattefordel, kan det spørres om det var nødvendig å vurdere om det forelå andre forretningsmessige motiv (trinn 2 i analysen). Skattedirektoratet gjorde rett i at det ikke var nødvendig å vurdere substans i denne saken (trinn 3 i analysen). Når det gjaldt den selskapsrettslige flyttingen, kan det stilles spørsmål om flyttingen i det hele tatt er en realisasjonsbegivenhet, slik at det ikke var nødvendig å vurdere om fritaksmetoden var anvendelig på flyttesteget, se LB-2015-109536 (SeaBird), sak om tilleggsskatt og selskapsrettslig flytting.

Lenke til avgjørelsen: Reelt etablert - planlagt holdingselskap på Kypros - Skatteetaten