Tingrettsdom om lavskattelandvurdering og Zakat

Den 23. januar (nylig publisert) avsa Oslo tingrett dom i saken Jotun A/S mot Staten v/Skatteetaten, en sak skattemyndighetene i realiteten vant.

Bakgrunn

Saken har sin bakgrunn i skattyters investeringer i flere saudiarabiske selskaper (mellom 30 og 40 % eierandel). Skattereglene i Saudi-Arabia gjør at selskapenes skatt påvirkes av hvor stor andel av selskapet eies av utlendinger (den delen undergis 20 % beskatning) og innlendinger (den delen undergis 2,5 % Zakat Zakat – Wikipedia).

Hovedpunktene fra dommen

• Saken handlet om fritaksmetoden (som ikke er anvendelig om investeringen er i et lavt beskattet utenlandsk selskap) og kreditfradrag etter skatteloven § 16-30 (som er relevant ved visse investeringer hvor det ikke foreligger norsk kontroll) var anvendelig på inntekter fra ovennevnte selskaper. Det sentrale i lavskattelandvurderingen er om effektiv beskatning av de utenlandske selskapene er under 2/3-deler av hva den tilsvarende beskatningen ville ha vært i Norge, se skatteloven § 10-63.

• I tilknytning til lavskattelandvurderingen hadde skattyter bl.a. argumentert at en ikke skulle ha beregnet en samlet skatt for hele det saudiarabiske selskapet, men bare for den delen som var eid av utlendingen, som angivelig også var skattesubjektet i Saudi-Arabia. Tingretten var ikke enig i dette, og kom til at det var selskapet som sådan som var skattepliktig for 20 %-inntektsskatten, men også var underlagt Zakat. Dette medførte at selskapet var lavt beskattet. Skattyters argument om at bare selskapet skal anses som en skattyter for utenlandske forhold er imidlertid vanskelig å følge. Vurderingen av hva som er det utenlandske subjektet, må bestemmes etter norske regler (enten transparent eller ikke for norske formål). Siden dette var selskaper med begrenset ansvar, er hele selskapets inntekter og kostnader relevante i lavskattelandvurderingen. Selv om utenlandsk rett hadde bestemt at bare en forholdsmessig andel av selskapet var skattyter, ville ikke det påvirket den totale skattleggingen av hele selskapets inntekter og kostnader som er det relevante sammenligningsobjektet når beskatningen av et utenlandsk selskap skal sammenlignes med beskatningen av et norsk selskap.

• Skattyter mente at hele 20 %-beskatningen måtte tilordnes skattyter for kreditberegningsformål, alternativt at også Zakat var en kreditterbar skatt. Tingretten var ikke enig i at hele 20 %-beskatningen skulle tilordnes skattyter, bare skattyters forholdsmessige andel av denne beskatningen, jf. skatteloven § 16-30 (2) bokstav b annet punktum. Tingretten var imidlertid enig med skattyter at Zakat kunne anses som «annen tilsvarende skatt» i bestemmelsens forstand, slik at vedtaket var ugyldig på dette punkt. Slik beregningsmåten for Zakat er forklart i dommen, kan det tyde på at dette er en slags inntektsskatt slik at tingrettens vurdering på dette punkt også fremstår som riktig.

Lenke til avgjørelsen: TOSL-2025-102457 - Lovdata Pro