Gå til hovedinnhold

BFU om en kildeskattetilpasning som ikke førte frem

Den 20. desember i fjor [nylig publisert] avga Skattedirektoratet en bindende forhåndsuttalelse [BFU 17/2024] benevnt Skatteloven 13-2: kapitalnedsettelse, fisjon og likvidasjon hvor eier ikke er bosatt i Norge. Skattedirektoratet kom til at transaksjonstegene ville utløse beskatning (negativ BFU).

En utlending (tidligere emigrert] eide et norsk eierselskap (AS). Eierselskapet eide 25 % av aksjene i et annet norsk aksjeselskap. Sistnevnte aksjer skulle innløses mot NOK 200m som utlendingen ønsket å få tak i, uten norsk beskatning. Metoden å få dette til på var; 1) nevnte aksjer innløses, 2) kontantbeholdningen utfisjoneres til et nytt eierselskap og 3) det nye eierselskapet likvideres hvorpå kontantene utdeles. En innløsning av norske aksjer (fritaksmetoden), en skattefri fisjon og en likvidasjon av et selskap eid av utlending utløser som et utgangspunkt ingen beskatning.

Det viktigste fra BFU-en:

  • Skattedirektoratet var enig med skattyter at stegene isolert sett ikke ville utløse beskatning. Spørsmålet var om beskatning kunne hjemles i skatteloven § 13-2 som oppstiller to vilkår (grunnvilkåret og totalvurderingen) for å overstyre beskatningen. Skattedirektoratet kom først til at alle stegene måtte vurderes samlet, siden de inngikk i en samlet plan.
  • Det å slippe kildeskatt på NOK 200m ville gi en skattefordel på mellom NOK 30m og 50m. Hovedformålet med transaksjonsrekken, basert på skattyters fremstilling, var [bare] å oppnå en skattefordel slik at grunnvilkåret var oppfylt.
  • I totalvurderingen la Skattedirektoratet til grunn at den valgte fremgangsmåten bare var skattemessig motivert (ingen forretningsmessig grunn/egenverdi). Fremgangsmåten virket uhensiktsmessig, siden det samme kunne oppnås ved en kapitalnedsettelse. Transaksjonsrekken kunne heller ikke anses om et nærliggende eller naturlig alternativ til en kapitalnedsettelse, som skilte saken fra Reitan-saken (Rt. 2008 s. 1510). Det ville også være i strid med utbyttereglene å legge transaksjonene til grunn [uten beskatning]. Det fantes heller ingen andre måter å oppnå det samme på uten beskatning. Skatteloven § 13-2 ga derfor hjemmel til å ilegge kildeskatt på overføringen av NOK 200m. BFU-en fremstår som riktig, da stegene fremstår som kunstige og kun ville ha blitt gjennomført for å unngå skattlegging av det som reelt sett ville ha vært en utdeling av løpende overskudd fra et selskap.