Forenklinger i dobbel vesentlighetsanalyse: Her er de viktigste punktene

Introduksjon

En sentral del av EU’s Omnibus-pakke er forenklinger i rapporteringskravene. Formålet er å redusere rapporteringsbyrden som selskapene i dag er underlagt og sikre økt konkurransekraft i EU. Ettersom den doble vesentlighetsanalysen inngår i European Sustainability Reporting Standards (ESRS) er også denne omfattet av de foreslåtte forenklingene.

De reviderte ESRS-standardene forventes å tre i kraft fra 1. januar 2027, og med en eventuell mulighet for frivillig bruk fra 2026. For selskaper som allerede har gjennomført en dobbel vesentlighetsvurdering etter dagens ESRS 1 krav kan en aktuell tilnærming være å identifisere hvor de nye ESRS-forenklingene kan anvendes basert på selskapets faktiske situasjon, og deretter implementere disse i forbindelse med revurderingen av vesentlighetsanalysen.

Hva er en dobbel vesentlighetsanalyse?

Formålet med den doble vesentlighetsnalaysen er å identifisere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter. Analysen fastsetter hva som skal inngå i selskapets bærekraftsrapportering, og kan dermed ses på som et slags fundament for bærekraftsrapporten. Men, det stopper ikke der. Et framoverlent selskap vil også bruke informasjonen om vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter inn i virksomhetsstyringen. Ved å inkorporere de vesentlige påvirkningene, risikoene og mulighetene i strategi og risikostyring kan selskapet bedre prioritere tiltak, tilpasse forretningsmodellen og styrke sin konkurranseevne. Som rammeverket selv peker på kan påvirkninger være en kilde til risiko. Minimering av de negative påvirkningene kan derfor være sentralt, også i et risikoperspektiv.

Forenklinger

I dagens ESRS 1 foreliger det mange og detaljerte krav til prosessen for den doble vesentlighetsanalysen, men det gis samtidig lite føringer eller forslag til konkret metode. EFRAG har publisert Implementation Guidance for å støtte selskapene i å gjennomføre doble vesentlighetsanalyser i tråd med kravene, men dette er altså en veiledning som ligger utenfor ESRSene.

For å imøtekomme tilbakemeldinger om komplekse og tvetydige rapporteringskrav har EFRAG i de foreslåtte forenklingene gjort flere tilpasninger av standarden, som blant annet bidrar til å tydeliggjøre hvordan analysen kan gjennomføres rent praktisk. I påfølgende avsnitt oppsummerer vi noen av de foreslåtte forenklingene.

Tilnærming: top down

Den foreslåtte endringen som har fått mest oppmerksomhet hittil er muligheten til å konkludere på hva som er vesentlig eller ikke-vesentlig på bakgrunn av en top-down tilnærming. Denne tilnærmingen tillater å konkludere på tema-nivå for samlede påvirkninger, risikoer og muligheter. Dette innebærer at selskapet på bakgrunn av en vurdering av strategi, forretningsmodell, bransjetilhørighet, geografisk tilstedeværelse og verdikjede kan konkludere uten å gjennomføre en mer detaljert analyse. Et tiltenkt eksempel kan være at et selskap som verken direkte eller indirekte har tilknytning til dyr, benytter top-down tilnærmingen og konkluderer med at dyrevelferd ikke er et vesentlig tema.

Et punkt som fortsatt står seg er kravet om å fokusere analysen på de områdene hvor vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter antas å kunne oppstå, basert på selskapets strategi og forretningsmodell, geografisk tilstedeværelse, bransjetilhørighet, forretningsforbindelser, aktivitetenes art eller andre faktorer. Her kan aktsomhetsvurderinger være et nyttig verktøy for å identifisere områdene hvor vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter antas å kunne oppstå. Ved å legge til grunn aktsomhetsvurderinger vil det være enklere å fokusere analysen på de områdene som faktisk er av betydning.

Vurdering av vesentlighet

Videre har EFRAG lyttet til innspill fra offentligheten og tydeliggjort hva som skal til for å vurdere om en påvirkning, risiko eller mulighet er vesentlig eller ikke-vesentlig. Den mest utbredte praksisen i dag er å score hver enkelt påvirkning, risiko og muligheten på en skala, eksempelvis fra 1-5, og deretter vurdere dette opp mot en kvantitativ terskel.

I forslaget til de reviderte ESRSene er det ikke nødvendig å vurdere hvert enkelt element i «severity», altså skala, omfang og irreversibilitet, med mindre det er behov for det. Det kreves altså ikke en vurdering av hver mulige påvirkning, risiko og muligheter på tvers av egen virksomhet, oppstrøms – og nedstrømsverdikjede. Denne presiseringen henger sammen med top-down tilnærmingen presentert ovenfor. I tillegg kan vesentlighetsvurderingen ved en top-down metode baseres på kvalitative vurderinger. Dette anses altså som tilstrekkelig for å konkludere på vesentlighet. I en bottom-up analyse kan selskapet derimot velge mellom kvalitative vurderinger eller kvantitative terskelverdier.

Tydeliggjøring av metodikk: brutto vs netto

En annen etterlengtet tydeliggjøring knytter seg til hvordan selskapene skal vurdere preventive tiltak, mitigerende tiltak samt utbedrende («remediation») tiltak i den doble vesentlighetsanalysen. Dette er et område som har vært mye diskutert, og som vi opplever at det fortsatt er varierende praksis rundt.

I de reviderte ESRSene står det at ved vurdering av potensielle negative påvirkninger, så skal kun implementerte preventive - og mitigerende tiltak hensyntas. Tiltak som ikke allerede er implementert skal altså ikke tas i betraktning. På tilsvarende måte skal alvorlighetsgraden av faktiske negative påvirkninger baseres på inneværende periode, og utbedringer som har inntruffet i perioden skal ikke tas i betraktning.

Det fremkommer også at positive påvirkninger skal vurderes separat fra negative påvirkninger, som betyr at det ikke er tilltatt «å utligne» en negativ påvirkning mot en positiv påvirkning. Preventive, mitigerende og utbedrende tiltak som er tiltenkt å adressere en negativ påvirkning skal vurderes som nettopp det de er; tiltak og ikke positive påvirkninger.

Hyppighet

Det siste punktet vi ønsker å trekke frem er tydeliggjøring rundt hyppighet. I de reviderte ESRSene står det at selskapet ved rapporteringsdato skal vurdere om det har skjedd vesentlige endringer, som kan påvirke tidligere vurderinger. Endringene kan knytte seg til både interne og eksterne forhold, som eksempelvis selskapets aktiviteter, tilstedeværelse i ulike markeder, eller nye reguleringer som utgjør en vesentlig risiko for selskapet. Dette bidrar til å tydeliggjøre at den doble vesentlighetsanalysen faktisk må revurderes, og at den ikke kan rulles videre fra et år til et annet uten grundigere vurdering.

Vår anbefaling

Til tross for at det er foreslått flere forenklinger knyttet til den doble vesentlighetsanalysen, så er formålet fortsatt det samme. Analysen skal hjelpe selskapet med å identifisere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter, og utgjør selve grunnmuren i bærekraftsrapporteringen. Uten en god vesentlighetsanalyse vil det bli vanskelig å sikre relevant og spisset bærekraftrapportering, og selskapet kan fort havnet i en situasjon der det rapporterer på «alt».

God praksis vil derfor være å gjennomføre den doble vesentlighetsanalysen på det vi kaller for «IRO-nivå», altså på et nivå hvor påvirkninger, risikoer og muligheter både identifiseres og vurderes. En top-down approach bør kun benyttes på de områdene hvor selskapet har en solid forståelse for temaet, og på bakgrunn av dette kan utelukke at de har vesentlige påvirkninger, risikoer eller muligheter. Dette kan eksempelvis være et område eller tema som selskapet verken har direkte eller indirekte tilknytning til. Når det er sagt er vår erfaring at mangel på innsikt og forståelse ofte kan være en grunn til at mange ikke velger å dykke ned i nye temaer, og at man rett og slett konkluderer basert på antakelser istedenfor fakta. Utelukkes et område i sin helhet er vår klare anbefaling at det bør gjøres basert på fakta.

Har selskapet et tema som anses å være klart vesentlig, eksempelvis som følge av bransjetilhørighet eller forretningsmodell, er anbefalingen å formulere de konkrete påvirkningene, risikoene og mulighetene og dermed gjennomføre analysen på dette nivået. Ved å dykke ned i detaljene i den doble vesentlighetanalysen vil det gjøre neste steg i prosessen enklere, nemlig selve rapporteringen. Uten et tydelig bilde av hva det er som gjør et tema vesentlig, altså hva de konkrete påvirkningene, risikoene og mulighetene er, blir det vanskelig å spisse rapporteringen på en god måte. Dette vil blant annet bli tydelig når selskapet skal vurdere vesentligheten av datapunkter, som igjen er førende for hvilke datapunktet selskapet skal rapportere på. Vår anbefaling er derfor å ikke å lene seg for mye på top-down tilnærmingen, men heller gjøre vurderingen på et detaljert nivå.

For selskaper som allerede har gjennomført en dobbel vesentlighetsvurdering etter dagens ESRS 1 vil en revurdering være nødvendig. Et naturlig startpunkt for revurderingen vil være å gjøre en vurdering av hvilke interne eller eksterne forhold som har endret seg, sammenlignet med da analysen opprinnelig ble gjort. Interne endringer kan knytte seg til selskapets aktiviteter, struktur, forretningsmodell eller geografisk tilstedeværelse. Eksterne endringer kan omfatte nye reguleringer, markedsbetingelser, stakeholder-forventninger eller vitenskapelige funn. Basert på denne kartleggingen vil selskapet måtte vurdere om det er temaer eller områder som ikke lengre står seg, og hvor man må dykke ned i detaljene igjen. Videre er vår forventning er at mange selskaper vil gjennomføre en revurdering hvor de basert på tidligere års erfaringer og opparbeidet kunnskap velger en kombinert tilnærming. Det vil si at de både benytter en top-down og en bottom-up tilnærming, avhengig av hvilket tema de vurderer. For temaer som selskapet har solid erfaring med, kan top-down tilnærming være hensiktsmessig. For nye eller usikre områder bør selskapet gjennomføre en grundig bottom-up analyse med konkrete IRO-vurderinger.

For selskaper som ikke er underlagt ESRS-rapportering, men ønsker å gjennomføre en dobbel vesentlighetsvurdering for å styrke bærekraftsstrategi og frivillig rapportering gjelder andre betraktninger. Disse selskapene kan tilpasse analysen til sine spesifikke behov og valgte rapporteringsstandarder, eksempelvis VSME eller GRI. De forenklinger som EFRAG har foreslått kan også være nyttige for selskapene selv om de ikke er fullt ut obligatorisk underlagt ESRS. Top-down tilnærming kan være effektiv for å utelukke områder som klart ikke er relevante for deres bransje og forretningsmodell, mens kombinert tilnærming gir fleksibilitet og ressurseffektivitet.

Konkrete steg for ESRS-rapporterende selskaper i 2026