Gå til hovedinnhold
12 juni 2026
3 minutt å lese

Europakommisjonen forenkler ESRS: Mindre rapportering, større fokus på det som betyr noe

Forslaget til reviderte standarder reduserer datapunkter med 71% og gir bedrifter mer fleksibilitet. Her er en overordnet oversikt hva som endrer seg og hvordan du implementerer det.

Den 6. mai 2026 publiserte Europakommisjonen et utkast til reviderte European Sustainability Reporting Standards (ESRS). Revisjonen er en direkte respons på EU’s Omnibus-initiativ, som ble lansert i februar 2025 for å redusere rapporteringsbyrden på europeiske virksomheter.

Hovedbudskapet er tydelig: Mindre rapportering og større fokus på det som virkelig betyr noe.

Med 71% færre datapunkter, et tydeligere Fair Presentation-prinsipp, og utvidede overgangsbestemmelser, representerer revisjonen både en regulatorisk forenkling og en strategisk mulighet. For virksomheter som allerede rapporterer, og for dem som skal starte i 2027, er dette et godt tidspunkt for å vurdere tilnærmingen til bærekraftsrapportering i lys av de reviderte kravene.

Konsultasjonsfristen utløp 3. juni 2026. Europakommisjonen planlegger å vedta standardene i Q2 2026, med obligatorisk implementering fra 1. januar 2027. Det legges opp til frivillig tidlig implementering fra 2026, men i Norge avhenger dette av hva norske myndigheter tillater.

 

Bakgrunn: Hvorfor revisjonen?

Siden ESRS ble innført i desember 2023, har virksomhetene gitt tilbakemeldinger på at standardene er omfattende og ressurskrevende. Selv om intensjonen var å sikre relevant bærekraftsinformasjon, opplevde mange at det måtte rapporteres på uhensiktsmessig mye – selv etter en foretaksspesifikk vesentlighetsvurdering.

EU-kommisjonen erkjente dette som et konkurransehinder. I en tid med geopolitisk usikkerhet og økonomisk press trenger europeiske virksomheter mindre regulatorisk byrde. Omnibus-initiativet var svaret, og ESRS-revisjonen er en sentral del av denne pakken.

Resultatet: En standard som er både enklere å implementere og som skal være mer strategisk relevant.


Hovedendringer: 

Omfanget av hva som skal rapporteres er betraktelig redusert: 71% reduksjon av alle datapunkter (både obligatoriske og frivillige) og 61% reduksjon av obligatoriske datapunkter (dersom alle temaene er vesentlige).

Praktisk betydning: Endringene kan redusere ressursbruken knyttet til datainnsamling og rapportering. Omfanget vil avhenge av virksomhetens vesentlige temaer og hvilke opplysninger som fortsatt må rapporteres.  

ESRS er nå eksplisitt definert som et Fair Presentation-prinsipp. Dette innebærer at det skal presenteres et rettferdig og balansert bilde av virksomheten. Kravet gjelder rapporteringen som helhet, ikke bare de enkelte datapunktene.

Praktisk betydning: Mindre fokus på etterlevelse av enkeltkrav isolert sett, og større fokus på at rapporteringen som en helhet gir et rettferdig og balansert bilde av virksomheten.  

Den doble vesentlighetsanalysen (DMA) er forenklet. Med en Top-down-tilnærming kan virksomhetene i større grad konkludere på tema-nivå uten detaljerte analyser, dersom kvalitative vurderinger gir et tilstrekkelig grunnlag.

De reviderte ESRS-standardene legger også større vekt på virksomhetens implementerte tiltak og hvordan disse påvirker vurderingen av vesentlige bærekraftstemaer.

For en nærmere gjennomgang av endringene i DMA viser vi til vår tidligere artikkel om Forenklinger i dobbel vesentlighetsanalyse: Her er de viktigste punktene  

Virksomhetene skal i henhold til eksisterende ESRS rapportere både kvalitativ og kvantitativ informasjon om forventede finansielle effekter. Imidlertid gir de reviderte ESRS større fleksibilitet enn tidligere. Hovedregelen er fremdeles at det skal rapporteres på både kvalitativ og kvantitativ informasjon. Dersom bedriften ikke kan gi kvantitative estimater, kan det rapporteres kun kvalitativt, men da må det dokumenteres og begrunnes hvorfor kvantitative data ikke er tilgjengelig.

En viktig klargjøring gjelder håndtering av estimater. Estimater om forventede finansielle effekter skal oppdateres i senere rapporteringsperioder basert på ny informasjon hvis tidligere offentliggjorte estimater viser seg å være unøyaktige. Slike estimatforbedringer gir ikke automatisk feil i forrige års rapport, men reflekterer at ny informasjon kommer til over tid.  

Utvidede overgangsbestemmelser

Overgangsbestemmelsene er differensiert basert på når bedriften starter rapportering. Tabellen nedenfor viser hvilke kriterier som nå oppfylles for å klassifiseres som bølge 1- eller bølge 2-foretak.  

Bølge 1 foretak

Bølge 2 foretak

Regnskapspliktige foretak som allerede har plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering etter gjeldende Regnskapslov §2-3 (store foretak av allmenn interesse med over 500 ansatte).

Disse rapporterer allerede for regnskapsåret 2024 og/eller 2025. 

Øvrige store regnskapspliktige virksomheter som får krav om bærekraftsrapportering første gang for regnskapsåret 2027.

Omnibus-forslaget innebærer at disse foretakene fremover bare vil være omfattet dersom de overstiger følgende terskler:

  • Salgsinntekter: 5,3 milliarder kroner
  • Gjennomsnittlig antall ansatte: 1.000 årsverk 

Bølge 2-foretak (starter rapportering 2027) kan unnlate å rapportere:

  • For første to rapporteringsår: Alle opplysningskrav fra E4 Biologisk mangfold og økosystemer, S2 Arbeidstakere i verdikjeden, S3 Berørte samfunn, S4 forbrukere og sluttbrukere
  • For første rapporteringsår: Alle opplysninger om forventede finansielle effekter i ESRS 2 Generelle opplysninger og E1 Klimaendringer (med unntak av kravene i E1.38(a)(b) og 39(a)(b))
  • For første tre rapporteringsår: Kvantitative opplysninger om forventede finansielle effekter i ESRS 2 og E1 (unntatt E1.38(a)(b) og 39(a)(b))
  • For første tre rapporteringsår: Kvantitative opplysninger om stoffer som gir grunn til bekymring (Substances of Concern) i ESRS E2-5
  • For første rapporteringsår: Opplysninger om stoffer som gir grunn til svært alvorlig bekymring (Substances of Very High Concern) når produkter inneholder slike stoffer
  • For første år: Visse opplysningskrav under S1 Egen arbeidsstyrke (S1-6, S1-7 for arbeidskraft utenfor EØS, S1-10, S1-11, S1-12, S1-13 (datapunkt 36(d)(e)), S1-14)

Hvis opplysningskrav fra tematiske standarder (første punkt) unnlates, må grunnleggende informasjon om temaet fortsatt gis.

 

For Bølge 1-foretak over nye terskelverdier

Bølge 1-foretak som overstiger de nye terskelverdiene får de samme overgangsbestemmelser som bølge 2-foretak, men knyttet til spesifikke regnskapsår

  • For rapporteringsåret 2026: Alle opplysningskrav fra E4 Biologisk mangfold og økosystemer, S2 Arbeidstakere i verdikjeden, S3 Berørte samfunn, S4 forbrukere og sluttbrukere. Hvis opplysningskrav fra tematiske standarder unnlates, må grunnleggende informasjon om temaet fortsatt gis ihht ESRS 2 .7-10.
  • For rapporteringsåret 2026: Alle opplysninger om forventede finansielle effekter i ESRS 2.27 og E1-11 (med unntak av kravene i E1.38(a)(b) og 39(a)(b))
  • For rapporteringsår til og med 2029: Kvantitative opplysninger om forventede finansielle effekter i ESRS 2.27 og E1-11 (unntatt E1.38(a)(b) og 39(a)(b))
  • For rapporteringsår til og med 2029: Kvantitative opplysninger om stoffer som gir grunn til bekymring (Substances of Concern) i ESRS E2-5
  • For rapporteringsår til og med 2027: Opplysninger om stoffer som gir grunn til svært alvorlig bekymring (Substances of Very High Concern) når produkter inneholder slike stoffer
  • For rapporteringsåret 2026: Visse opplysningskrav under S1 Egen arbeidsstyrke (S1-6, S1-7 for arbeidskraft utenfor EØS, S1-10, S1-11, S1-12, S1-13 (datapunkt 36(d)(e)), S1-14)

For Bølge 1-foretak under nye terskelverdier

Finansdepartementet har fremmet forslag om lovendringer for å unnta de aktuelle foretakene fra rapporteringsplikt for regnskapsåret 2026. Bølge 1 foretak som ønsker å fortsette å utarbeide bærekraftsrapportering på frivillig basis kan velge å fortsette å rapportere etter ESRS. De kan også velge å følge en forenklet standard. Europakommisjonen publiserte samtidig som de reviderte ESRSene også et utkast til delegert forordning for en frivillig standard for bærekraftsrapportering (VS). Denne standarden bygger på VSME standarden som allerede er anbefalt fra Finansdepartementet. VS som tilbyr en forenklet måte å rapportere bærekraft på samtidig som den definerer en grense for tillatte informasjonsforespørsler i verdikjeden fra selskaper som må rapportere i henhold til ESRS (value chain cap).

 

Sammenligningsinformasjon

Bølge 1-virksomheter må ved første gangs bruk av reviderte ESRS kun offentliggjøre sammenligningsinformasjon hvis informasjonen gjelder nøkkeltall eller beløp som også var et rapporteringskrav under nåværende ESRS.

Praktisk betydning: Virksomhetene trenger ikke beregne historiske data for alle nye datapunkter.

 

Andre viktige endringer

Bedrifter kan velge mellom finansiell kontroll, operasjonell kontroll eller equity-share når de rapporterer GHG-utslipp. Valget skal gjenspeile virksomhetens forretningsmodell og kontrollstruktur.

Det er krav om at foretak som rapporterer overgangsplaner som ikke er forenlige med 1,5 graders målet er transparente om dette. 

Rapporteringskravene er begrenset til primær mikroplast (primary microplastics), det vil si mikroplast som bevisst produseres og tilsettes produkter, og omfatter ikke sekundær mikroplast som oppstår ved nedbrytning eller slitasje av større plastmaterialer.  

Virksomheten skal identifisere hvilke forurensende stoffer som er vesentlige å rapportere gjennom en vurdering av virksomhetens aktiviteter og sektor(er). 

Rapporteringen begrenses til hendelser som er underbygget av objektiv, faktabasert og verifiserbar informasjon (substantiated instances).

SMB-er i verdikjeden får beskyttelse mot uforholdsmessige datakrav knyttet til virksomheters bærekraftsrapportering. Rapporteringspliktige virksomheter kan som hovedregel ikke etterspørre mer informasjon enn det som følger av den frivillige VS-standarden, som er basert på EFRAGs VSME-standard og foreslått formalisert av Europakommisjonen. Begrensingen gjelder imidlertid kun informasjon som etterspørres for rapporteringsformål, og er ikke til hinder for innhenting av informasjon som er nødvendig for risikovurderinger eller andre lovpålagte aktsomhetsprinsipper.

Virksomheter kan utelate informasjon hvis publisering vil alvorlig skade konkurranseposisjonen, eller hvis informasjonen er klassifisert eller en forretningshemmelighet. Forutsetningen er at hver utelatelse eksplisitt forklares. Generelle påstander er ikke tilstrekkelig. 

Virksomheten kan gjennomføre vesentlighetsanalysen på et mer detaljert geografisk nivå der det er relevant. Utkastet presiserer samtidig at rapporteringen ikke nødvendigvis må presenteres med samme geografiske detaljgrad.

Virksomheten kan i enkelte tilfeller avgrense rapporteringen av enkelte metrics til de delene av konsernet eller verdikjeden som er relevante for den aktuelle påvirkningen, risikoen eller muligheten (IRO). Dette kan redusere behovet for innhenting av data fra aktiviteter med begrenset betydning for den rapporterte metrics. Forutsetningen er at avgrensingen ikke svekker eller gir et misvisende bilde av vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter. 

Konsolidering av nye datterselskap kan utsettes til neste rapporteringsperiode - Omfang av vesentlighetsanalyse kan tilpasses ved salg. 

Den foreslåtte teksten inneholder nye bestemmelser for å unngå risikoen for at virksomheter som driver formuesforvaltningsaktiviteter, blir pålagt å rapportere informasjon som ikke er relevant om investeringene de forvalter på vegne av andre. 

Implementering: konkrete steg dersom standarden kan benyttes fra FY 2026

For Bølge 1-bedrifter (rapporterer allerede)

Ettersom det åpnes for tidlig anvendelse av forenklet ESRS for rapporteringsåret 2026, kan bølge 1-selskaper i inneværende år velge mellom å rapportere på eksisterende ESRS eller forenklet ESRS. Ettersom forenklet ESRS først vedtas i juni, vil nok en del selskaper som er tidlig ute med planleggingen trolig velge å utsette implementeringen til 2027. Samtidig er det mange selskaper som ønsker å forenkle rapporteringen og rapporteringsbyrden allerede for 2026. For disse selskapene anbefaler vi følgende steg:

Steg 1: Revurder vesentlighetsanalysen (nå – Q3 2026) - Identifiser hvilke områder som virkelig er vesentlige for virksomheten - Bruk den nye top-down-tilnærmingen for å utelukke områder som klart ikke er relevante - Dokumenter vurderinger og konklusjoner.

Steg 2: Kartlegg datapunktreduksjon (Q3-Q4 2026) - Gå gjennom nåværende rapportering - Identifiser hvilke datapunkter som kan fjernes eller forenkles - Vurder ressursbesparelser

Steg 3: Planlegg implementering (Q3-Q4 2026) - Bruk overgangsbestemmelsene strategisk - Oppdater IT-systemer og prosesser - Planlegg intern opplæring

Steg 4: Implementer (Q4 2026-Q1 2027) - Rapporter under nye standarder - Dokumenter alle utelatelser og unntak - Evaluer og tilpass prosesser

 

For Bølge 2-bedrifter (starter 2027)

Steg 1: Start planleggingen nå (2026) - Selv om dere har tid, er det smart å begynne forberedelsene - Identifiser hvilke områder som er vesentlige for virksomheten

Steg 2: Prioriter områdene (Q3-Q4 2026) - Fokuser først på områdene som er vesentlige - Bruk overgangsbestemmelsene til å utsette mindre kritiske områder – Gjør en gap-analyse for å kartlegge nødvendige tiltak får å møte rapporteringskrav - Planlegg gradvis innfasing

Steg 3: Bygg kompetanse (2026) - Invester i opplæring av team - Velg riktige verktøy og partnere - Etabler prosesser

Steg 4: Vurder frivillig tidlig bruk (2026) - Hvis dere er klar, kan dere starte under de nye standardene allerede i 2026 - Dette gir erfaring før obligatorisk implementering

 

For alle bedrifter
  • Følg prosessen: Europakommisjonen har planlagt å vedta standardene i Q2 2026. Følg med på endringer.
  • Kommuniser internt: Sikre at ledelse, compliance og operasjonelle team forstår hva som endrer seg.
  • Vurder strategisk påvirkning: Hvordan kan forenklingene brukes til å styrke bærekraftstrategi?  

Kontakt

Siri Christine Rosenblad

Siri Christine Rosenblad

Director | Audit & Assurance
+47 971 74 205
Guro Magnetun Heimvik

Guro Magnetun Heimvik

Partner | Nordisk ESG Assurance leder
+47 911 99 662

Var dette nyttig?

Ja
Nei

Takk for din tilbakemelding

Din tilbakemelding er viktig

Hvis du vil gi din tilbakemelding, kan du oppdatere innstillingene dine slik at du godtar informasjonskapsler for analyse og ytelse.

Trenger du hjelp til å oppdatere informasjonskapsler?