If we have selected the wrong experience for you, please change it above.
Bærekraftsrapportering etter CSRD – hva kan vi lære av norske selskaper?
To år etter innføringen av Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) begynner det å tegne seg et tydeligere bilde av hvordan norske selskaper arbeider med bærekraftsrapportering. Deloitte har analysert bærekraftsrapporteringen til 50 norske selskaper på tvers av bransjer og sektorer for å undersøke hvordan kravene i European Sustainability Reporting Standards (ESRS) tolkes og anvendes i praksis.
Analysen omfatter en rekke datapunkter innen blant annet vesentlighetsvurderinger, miljømessige og sosiale forhold, forretningsskikk, klima, styring og EU-taksonomien. Formålet har ikke bare vært å kartlegge hva selskapene rapporterer, men også å identifisere fellestrekk, forskjeller og utviklingstrekk i rapporteringspraksisen. Funnene viser at norske selskaper på relativt kort tid har etablert et solid fundament for rapportering etter CSRD og ESRS. Samtidig er rapporteringspraksisen fortsatt under utvikling, med betydelige forskjeller mellom selskaper og bransjer.
Analysen tyder samtidig på at mange selskaper nå befinner seg i overgangen fra å etablere rapporteringsprosesser til å integrere bærekraftsinformasjon i virksomhetsstyring og beslutningstaking.
Fra vesentlighet til målbare resultater
Analysen viser flere gjennomgående mønstre i hvordan norske selskaper rapporterer etter CSRD og ESRS. Blant de tydeligste observasjonene er at negative påvirkninger dominerer vesentlighetsvurderingene, mens risikoer og særlig muligheter identifiseres i mindre omfang. Dette kan indikere at norske selskaper foreløpig har størst fokus på påvirkningsperspektivet i sine vesentlighetsvurderinger.
Analysen viser også at policyer og tiltak er etablert for en stor andel av de vesentlige temaene, mens konkrete mål rapporteres i mindre grad, særlig for miljømessige og sosiale temaer utover klima og egen arbeidsstyrke. Dette peker på et potensielt gap mellom identifiserte vesentlige forhold og hvordan disse følges opp gjennom målbare resultater.
På klimaområdet er målsettinger utbredt, men vitenskapelig validering er mindre vanlig. Analysen viser også at selv om mange selskaper rapporterer om klimaomstillingsplaner, er det færre som oppgir konkrete CapEx- og OpEx estimater knyttet til gjennomføringen.
En rapporteringspraksis i utvikling
Datagrunnlag og rapporteringspraksis er også fortsatt i utvikling. 78 % av selskapene rapporterer om omarbeiding av sammenligningstall fra foregående år. Bruk av estimater og variasjoner i metodikk og beregningsgrunnlag viser samtidig at sammenlignbarheten fortsatt kan være utfordrende på enkelte områder.
Analysen viser også betydelige forskjeller mellom selskaper og bransjer. Selskapsspesifikke temaer utfyller ESRS, mens taksonomirapporteringen gir svært ulike utslag avhengig av hvilke aktiviteter og sektorer selskapene opererer innenfor.
Rapportering i et regulatorisk landskap i endring
Funnene må ses i lys av pågående regulatoriske endringene i EU. Gjennom Omnibus-initiativet og revisjonen av ESRS er målet bl.a å redusere rapporteringsbyrden, forenkle kravene og gjøre rapporteringen mer fokusert og beslutningsnyttig.
Analysen er basert på rapportering etter gjeldende ESRS og gir et øyeblikksbilde av hvordan norske selskaper rapporterer etter dagens krav. Funnene viser variasjoner på tvers av selskaper og bransjer og gir et utgangspunkt for å vurdere hvordan rapproteringspraksisen kan utvikle seg i lys av revidert ESRS.
Last ned rapporten og utforsk resultatene for å få innsikt i hvordan norske selskaper rapporterer etter CSRD – og hvordan rapporteringspraksis varierer på tvers av selskaper og bransjer.
