Kommentar: Innstramninger i utflyttingsskattereglene

Regjeringen foreslår strengere regler om utflyttingsskatt og at reglene skal få virkning for alle utflyttinger fra og med 20. mars 2024. Årsaken til umiddelbart virkningstidspunkt er den samme som for ved forrige endring av disse reglene ved at politikerne ønsker å forhindre tilpasninger og sette en stopper for et flytterush frem til reglene trer i kraft.

Etter gjeldende regler beregnes en skatt på urealiserte aksjer og fond på tidspunkt for flytting til utlandet når gevinsten er over kroner 500 000. Det er i dag mulig å få utsatt betaling av denne skatten til evig tid slik at den aldri kommer til beskatning. Hvis aksjene selges eller gis bort til famille etter flytting, må skatt beregnet på utflyttingstidspunktet betales. Dette ønskes det nå en stopp på ved at det innføres en betalbar utflyttingsskatt ved utflytting fra Norge.

Forslag til nye regler er sendt på høring med høringsfrist 21. mai 2024.

De viktigste endringene

Den viktigste endringen som foreslås er at det ikke lenger er mulig å få utsatt betaling av skatten til evig tid slik at den nå vil komme til beskatning Den skattepliktige har følgende valgmuligheter av betaling:

1. Betale utflyttingsskatten umiddelbart ved flytting som om alt var solgt på flyttetidspunktet.
2. Betale skatten over 12 år med rentefrie rater etter flytting selv om aksjene ikke er realisert.
3. Betale skatten etter 12 år, med renteberegning og renters rente.

Det forslås at det gis umiddelbart fradrag for tap ved flytting til et EØS-land og at fradrag ikke avskjæres selv om man også skulle få fradrag i et annet land. Dette gjelder situasjoner hvor det er over kroner 500 000 i urealisert tap.

Videre foreslås det at det ikke lenger gis fradrag for skatt betalt i utlandet og at gevinst ikke nedjusteres ved senere salg selv om faktisk salgsvederlag skulle være lavere enn beregnet utflyttingsskatt på flyttetidspunktet.

Andre endringer i forslaget

I tillegg foreslås følgende endringer

1) Sikkerhetsstillelse

Det foreslås ingen endring i at det må stilles sikkerhet for utflyttingsskatten ved flytting utenfor EØS, men det foreslås at sikkerhetsstillelsen også må omfatte eventuelle renter på utflyttingsskatten. Ved flytting innenfor EØS foreslås det at det skal det gjøres en konkret vurdering av om det er behov for sikkerhet for skattekravet.

2) Aksjesparekonto og fondskonto

Det foreslås at aksjesparekonto og fondskonto/kapitalforsikring forslås omfattet av utflyttingsskatt da disse har klare likhetstrekk med direkte eierskap i aksjer og verdipapirfond. Det foreslås også omfattende regler på hvordan utflyttingsskatten skal beregnes for aksjesparekontoen.

3) Dødsfall

Til forskjell fra dagens regler vil utflyttingsskatt måtte betales dersom den som har flyttet til utlandet dør innen 12 år fra flytting og utflyttingsskatt ikke allerede er betalt før dødsfallet.

4) Gave

Ved gaveoverføring til person, selskap eller innretning som ikke bosatt i Norge vil det også bli en utflyttingsskatt. Og her foreslås det at beløpet justeres fra kroner 500 000 til kroner 100 000. Denne reglen gjelder også for personer som bor i Norge og gir gave til en person i utlandet og innebærer en gave-skatt.

5) Inngangsverdi på aksjer

Det gis regler for justering av inngangsverdi på aksjer for endelig betalt utflyttingsskatt dersom personen skulle flytte tilbake til Norge etter at det har gått 12 år.

6) Ved innflytting Norge

Ved beregning av utflyttingsskatt kan inngangsverdien på aksjer og fond settes til verdi på innflyttingstidspunktet slik at det kun er verdistigning som bosatt i Norge som beskattes. For eksempel dersom en amerikaner flytter til Norge i 2024 og senere skal flytte ut, vil hen i beregningsgrunnlag for utflyttingsskatt kunne kreve at det er verdien på tidspunktet han flyttet til Norge som brukes som inngangsverdi.

Deloitte sitt syn

Forslaget reduserer forutberegnelighet for personer som flytter til utlandet ved at utflyttingsskatten ikke reduseres om aksjeverdiene går ned etter utflytting. Dette kan gi et insentiv for å flytte tilbake til Norge for å få en ny utflytting senere. Dersom skattyter dør i utlandet, kan man risikere at utflyttingsskatt må betales basert på høyere verdier enn det som er faktisk verdi ved dødsfallet. Det er ikke uttrykkelig foreslått regler om inngangsverdier for aksjer ervervet ved arv og underlagt utflyttingsskatt, men det er naturlig at det skal skje en oppjustering med skattlagt gevinst.

Regjeringen nevner at hensynet til skattyters mobilitet er ivaretatt ved at utflyttingsskatten bortfaller ved tilbakeflytting innen 12 år. Dersom aksjeverdiene har gått kraftig ned risikerer man å betale gevinstskatt på verdier som ikke finnes. Eneste løsningen blir da å flytte tilbake til Norge for eventuelt å få en ny utflytting. Slik vi ser det er det misvisende å hevde av skattyters mobilitet ivaretas, når det i realiteten kan være et sterkt flyttepress tilbake til Norge av skattemessige årsaker.

Reglene fører til dobbeltbeskatning. Dette kan oppstå fordi det ikke lenger skal gis fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet. Dette begrunnes med territorialprinsippet om at en investors aktivitet/gevinst skattlegges der personen var bosatt. Det er imidlertid ikke gitt at et nytt bostedsland vil gi fradrag i skatt for norsk utflyttingsskatt. Norsk utflyttingsskatt gjelder på et annet tidspunkt enn faktisk realisasjon og på andre verdier enn gevinstskatt på faktiske gevinster i det nye bostedslandet. Beregningen vil raskt blir komplisert og uhåndterbart ved større aksjeporteføljer.

Dobbelt fradrag kan oppstå ved flytting innen EØS dersom det andre landet også anerkjenner et tap som delvis er oppstått før innflytting som fradragsberettiget og det gis effektivt fradrag for tap ved faktisk realisasjon. I motsetning til dagens regler, tolker vi forslaget til at det gis fradrag for tap dersom en person har en aksjeportefølje med urealisert tap over kroner 500 000. Man må ikke finne på å flytte tilbake til Norge innen 12 år om man først har fått fradrag, da vil fradraget reverseres og man må refundere fordelene man har

Utlendinger i Norge, både de som bor her og nye som vurderer å flytte til Norge, bør være klar over at det å gi bort aksjer til barn og andre i utlandet kan utløse skatt i Norge. Her er grensen kroner 100 000 i samlet gevinst/tap per år. Verdien på aksjene som overføres kan være høyere. Dette betyr at et generasjonsskifte kan bli vanskelig for utlendinger i Norge og det er et spørsmål om det er EØS-rettslige forhold setter grenser for Norges beskatningsrett.

Det blir vanskeligere enn tidligere å friste kompetent utenlandsk arbeidskraft til Norge med foreslåtte regler når det kan bli skatt og dobbeltbeskatning både i Norge og utlandet av urealiserte gevinster ved utflytting. Slik vi ser det innebærer reglene en dreining vekk fra prinsippet i skatteavtalene om bostedsbeskatning ved realisasjon. I noen skatteavtaler er dette regulert, for eksempel i den nordiske skatteavtalen. Slike bestemmelser er uten verdi og unødvendig om det er fritt frem å vedta regler som nå er foreslått. Dette taler for at reglene krever en nærmere vurdering både i forhold til skatteavtaler og EØS-retten.

Regjeringen sier at det overordnede målet med forslaget er å sikre effektiv norsk beskatning av verdier opparbeidet i Norge. Dersom dette formålet skal tas bokstavelig, så er det de verdier som er skapt i Norge som skal være gjenstand for utflyttingsskatt, og ikke hvor aksjeeieren er bosatt. Disse nye forslagene gjør dermed ingen endring i vridningene på at det er hvor aksjonæren som er bosatt som blir avgjørende, og ikke hvor selskapet er hjemmehørende. Dersom et selskap i Danmark skaper verdiene, mens aksjonæren bor i Norge for så å flytte ut, anser politikerne med dette forslaget likevel at verdien skapes i Norge ene og alene fordi aksjeeieren bor i Norge uavhengig av hvor selskapet og de tilhørende verdiene ligger. Og det kan stilles spørsmål ved om dette er en tilsiktet virkning av regelverket eller en uheldig formulering av formålet.

Vedum har tidligere invitert alle skatteflyktninger hjem, men slik vi tolker forslagene er ikke skjerpelsene å anse som en invitasjon til nordmenn som allerede har flyttet til Sveits eller andre land om å flytte tilbake. Det blir neppe mange som gjør det, når det blir en garantert skatt om man skulle ombestemme seg uten tilhørende endringer i formuesskatten. Valgmuligheter innskrenkes med dette forslaget.

Høringsnotatet kan leses her.