Posted: 21 Mar. 2022 5 min. read

OECDs retningslinjer for internprising (januar 2022)

Deloitte Advokatfirma

20. januar 2022 publiserte OECD oppdaterte retningslinjer for internprising. OECD sine retningslinjer er en viktig kilde til tolkning av armlengdeprinsippet i Norge og internasjonalt.

Nytt i 2022-versjonen

Det som er nytt i 2022-versjonen er følgende:

  1. Ny veiledning knyttet til finansielle transaksjoner
  2. Oppdatert veiledning for behandling av ‘hard-to-value intangibles’
  3. Veiledning knyttet til fortjenestedelingsmetoden (‘transactional profit methods’)

Disse tre temaene er viktig for selskapene og myndighetene som forvalter skattefundamentet.

Ny veiledning knyttet til finansielle transaksjoner
Introduksjon

Kapittel X inkorporerer OECDs rapport vedrørende finansielle transaksjoner. Riktig skattlegging av finansielle transaksjoner internt i flernasjonale selskaper har stor betydning for å sikre skattegrunnlagene nasjonalt og internasjonalt.

Rapporten behandler spesifikke problemstillinger vedrørende prising av finansielle transaksjoner, særskilt det som knytter seg til:

  • Treasury-funksjonen
    • Konserninterne lån
    • Konsernkontoordninger (cash pool)
    • Kurssikring
  • Finansielle garantier
  • Captive-forsikringer (konserninterne forsikringsselskap)
Treasury-funksjonen 

I forhold til treasury-funksjonen så er det viktig å identifisere treasury-avdelingens reelle funksjon i konsernet – herunder økonomisk vesentlige risikoer (koordinerende vs. strategisk).

Konserninterne lån

Konserninterne lån skal vurderes fra både långivers og låntakers perspektiv. Kredittrisiko er en viktig faktor ved rentefastsettelsen (konserntilknytning kan påvirke kredittrisikoen). Gjeldsbetingelser og garantier må også hensyntas.

CUP metoden er å foretrekke, men ‘Cost of Funds’ – metoden kan være forsvarlig. Ved ‘Cost of Funds’ metoden så må man se på långivers eksternrente, kostnadene knyttet til å yte lånet, risikopremie og fortjenestemargin.

Bekreftelse fra bank (bank of opinion) vil generelt ikke anses å være dokumentasjon på etterlevelse av armlengdeprinsippet.

Konsernkontoordning

Veiledningen omtaler både ‘physical’ og ‘notional’ konsernkontoordninger.

Koordinator av konsernkontoordningen (toppkontoholder) skal vanligvis kun motta et tjenestesalær for funksjonen (men unntak kan forekomme).

I veiledningen har de beskrevet to ulike scenarier:

  1. koordinator utfører en ren koordineringsfunksjon med begrenset risiko; og
  2. koordinator er en risikobærende sentral finansieringsenhet som kontrollerer betydelige risikoer i forhold til konsernkontoordningen.

Godtgjørelsen til toppkontoholder bør dermed bestemmes ut fra de konkrete fakta og omstendighetene. Dersom koordinator utfører en ren koordineringsfunksjon, så bør godtgjørelsen normalt være begrenset . På den annen side, hvis koordinator kontrollerer betydelig risikoer i forhold til konsernkontoordningen, så er de sannsynligvis berettiget til å opptjene en del av rentespredningen og en generelt høyere godtgjørelse.

Godtgjørelsen til konsernkontodeltakerne bør også bestemmes ut fra de konkrete fakta og omstendighetene. Det kan være utfordrende å bestemme en armlengdes rente for transaksjonene i en konsernkontoordning internt på grunn av mangel på sammenlignbare ordninger mellom ikke relaterte parter.

Det blir videre understreket konsernkontoordningen skal gi en fordel for alle deltakerne, idet skal man ta hensyn til evt. andre tilgjengelige finansieringskilder. Potensielle fordeler som kan oppnås av deltakerne i konsernkontoordningen kan være for eksempel være bedre renter, tilgang til likviditet på permanent basis og redusert eksponering mot eksterne banker.

Kurssikring

Dersom treasury-avdelingen kun organiserer den praktiske siden ved kurssikring, kan et tjenestesalær være rimelig. I praksis ofte en kost+ modell.

Detaljerte analyser kreves ved mer kompliserte kurssikringsarrangement (hvor kurssikringen dekker flere enn ett konsernselskap).

Finansielle garantier 

For finansielle garantier er det viktig å indentifisere nytteeffekten for mottaker utover passiv assosiasjon (en tilfeldig fordel som oppstår utelukkende fordi mottaker er en del av et konsern). Dersom garantien ikke medfører lavere rentesats (reduserte kostnader) eller større lånekapasitet, vil det som hovedregel ikke være grunnlag for garantibetaling. Veiledningen dekker både implisitte og eksplisitte garantier, samt kryssgarantier.

OECD anerkjenner fem prisingsmetoder for garantier:

  • CUP-metoder
  • Yield-tilnærmingen
  • Kostnadstilnærmingen
  • Verdien av forventet
  • Kapitalstøttemetoden
Immaterielle eiendeler (‘hard-to-value intangibles’)

Rapporten tar sikte på å skape en felles tilnærming for skattemyndigheter vedrørende verdsettelse av immaterielle eiendeler som er vanskelig å verdsette.

Avsnitt 6.187: “In these situations involving the transfer of an intangible or rights in an intangible ex post outcomes can provide a pointer to tax administrations about the arm’s length nature of the ex ante pricing arrangement agreed upon by the associated enterprises, and the existence of uncertainties at the time of the transaction. (…)”

“Etterpåklokskap” kan ikke benyttes av skattemyndighetene dersom:

  • Skattyter dokumenterer forutsetningene som verdsettelsen er bygget på, og evt. avvik kan tilskrives:
    • uforutsette hendelser, og/eller
    • ulikheter i hvordan forutsette forutsetninger utspilte seg
  • Transaksjonene er dekket av en forhåndsprisingsavtale (APA)
  • Avviket mellom estimert og virkelig verdi ikke avviker mer enn 20 % (tilsvarende dersom man ser på avviket i et femårsperspektiv)

For å unngå justeringer i etterkant,  bør skattebetalerne utarbeide detaljert samtidig dokumentasjon for å støtte internprisingen av de immaterielle transaksjonene og forsøke å identifisere alle sannsynlige risikoer knyttet til overføring av immaterielle eiendeler.

Revidert veiledning om anvendelse av overskuddsdelingsmetoden 

Overskuddsdelingsmetoden er en av de anerkjente prisingsmetodene i OECD sine retningslinjer og kan dermed også anvendes i Norge. Rapporten gir oppdatert veiledning på praktisk anvendelse av overskuddsdelingsmetoden.

Den reviderte veiledningen er ment å avklare når en resultatdelingsmetode kan være den mest hensiktsmessige metoden å bruke. Den utdyper også hvordan metoden skal anvendes, samt identifisering og måling av hensiktsmessige overskuddsdelingsfaktorer. Den reviderte veiledningen inneholder også flere eksempler som illustrerer de diskuterte prinsippene.

Konklusjon

2022 utgaven av OECD sine retningslinjer, konsolidere de endringene som er blitt vedtatt siden 2017 utgaven. Den nye utgaven inneholder derfor i prinsippet ingen materielle endringer, men sikrer en mer konsistent og enhetlig fremstilling av retningslinjene.

Individuelle land har ulike tilnærminger med hensyn til om eller hvordan de inkorporerer OECD sine retningslinjer i sine nasjonale skattesystemer. Selskaper bør forstå og analysere implikasjonene av denne utviklingen for hver enkelt jurisdiksjon de opererer i lys av deres gjeldene internprisingsprinsipper. 

Kilde: Link til OECDs sine retningslinjer for internprising finner du her

Få siste nytt fra skattekilden i innboksen din

Vi hører gjerne fra deg

Mari Holth

Mari Holth

Manager | Bedriftsøkonom

Mari er manager i Deloitte Advokatfirma.

Hans-Martin Jørgensen

Hans-Martin Jørgensen

Partner | Advokat

Hans-Martin er partner og advokat i Deloitte og leder vår internprisingsavdeling. Han har lang erfaring fra arbeid med internasjonal skatt og internprising. Hans-Martin bistår mange av Norges største konsern med planlegging, implementering og generell rådgivning innenfor skatteområdet.

Marius Basteviken

Marius Basteviken

Partner | Advokat

Marius er partner, advokat og siviløkonom i Deloitte med spesialisering innenfor internprising. Han har lang erfaring fra arbeid med internasjonal skatt og internprising. Marius bistår flere av Norges største konsern i forbindelse med bokettersyn og internasjonal tvisteløsning (MAP, APA). I tillegg bistår Marius med planlegging, implementering og generell rådgivning innenfor skatteområdet.