Hvordan kan vi styre stødig i en tid preget av uro og høy endringstakt?

Forsvarssektoren er midt i en historisk opprustningsfase – samtidig som trusselbildet, teknologi og forsyningskjeder endrer seg raskere enn noen gang. Verden vi våkner opp til kan endre seg fra dag til dag. Dette stiller helt nye krav til styring og ledelse. Spørsmålet er ikke lenger om endringer, kriser og plutselige forstyrrelser kommer, men om organisasjoner er forberedt til å håndtere dem.

I en slik verden er stødig styring avgjørende. Stødig styring handler om å opprettholde strategisk retning og kontroll, samtidig som man kontinuerlig tilpasser seg nye forhold. Det handler ikke om å forlate planen, men om å ha en organisasjon som er forberedt på endring og kan justere kursen når virkeligheten endrer seg, uten å miste retningen.
Organisasjoner som mestrer dette, klarer å gjøre usikkerhet til en styrke og et konkurransefortrinn. De blir mer motstandsdyktige. De kan reagere raskere. Og de leverer bedre resultater – selv i turbulente tider.

Når tradisjonell planlegging ikke lenger er nok

Mange av de store endringene forsvarssektoren og forsvarsindustrien gjennomgår, og står foran, kan sees på som store programmer. Slike programmer har ofte vist seg svært utfordrende å gjennomføre som planlagt. Tall fra FFI viser at 75 prosent av materialinvesteringene i forsvarssektoren i perioden 2023–2025 var forsinket, med gjennomsnittlig nesten 400 dager. Riksrevisjonen har i tillegg avdekket at 34 av 42 erfaringsrapporter ikke kan svare på om gjennomførte prosjekter har realisert gevinstene som ble lovet i beslutningsunderlaget. Internasjonalt viser Bent Flyvbjergs oppdaterte datasett, basert på over 16 000 prosjekter i 136 land, at over 91 prosent av store prosjekter overskrider budsjett, tidsplan eller begge deler. IT-prosjekter er særlig utsatt, med en gjennomsnittlig kostnadsoverskridelse på 73 prosent. I USA viser GAOs årlige vurdering at forsvarsanskaffelser har pådratt seg over 484 milliarder dollar i totale kostnadsoverskridelser, der over 60 prosent av kostnadsveksten oppstår etter at programmene har gått inn i produksjonsfasen.

Tradisjonelle lineære planleggings- og gjennomføringsmetoder for programmer bygget på antakelser om at fremtiden kan forutsees. Men dette er ikke tilstrekkelige i et miljø preget av rask og uforutsigbar endring.

Komplekse utfordringer preger forsvarssektoren

Forsvarssektoren møter flere konkrete utfordringer som krever nye tilnærminger:

• Store investeringsprogrammer med komplekse avhengigheter: Når du skal investere i nytt forsvarsmateriell eller modernisere infrastruktur, er det mange aktører involvert. Kravene endrer seg. Tidshorisontene er lange. Og hvis en del av programmet blir forsinket, påvirker det hele kjeden.
• Raske skift i trusselbilde og teknologi: Pågående krigføring i Ukraina og Midtøsten viser at teknologisk utvikling – særlig innen droneteknologi, elektronisk krigføring og kunstig intelligens – skjer raskere enn tradisjonelle planleggings- og anskaffelsessykluser. Droner som var banebrytende for måneder siden, kan være utdaterte i dag. Mottiltak utvikles og overgås i et tempo som gjør at materiell risikerer å være foreldet før det er levert, og at svært dyre våpensystem settes ut av spill av billige mottiltak. Organisasjoner som planlegger fem år frem, uten evne til løpende tilpasning, risikerer å investere i kapasiteter som ikke lenger svarer til det reelle trusselbildet.
• Ressursoptimalisering under usikkerhet: Budsjettene er begrensede og kravene øker, samtidig som målet for investeringene kan forandre seg over tid. Det er ikke alltid klart hvilke investeringer som gir best avkastning og gevinster når fremtiden er usikker.
• Styring av vekst med usikre forsyningskjeder: Forsvarsindustrien vokser, samtidig som globale forsyningskjeder er under press. Det fører til begrenset tilgang til kritiske råvarer og komponenter, store prissvingninger og økt konkurranse og gjør det svært utfordrende å sikre stabil produksjon og leveranse.

Disse utfordringene krever ikke bare bedre planlegging. De krever helt nye måter å styre på.

Veien fremover

Løsningen ligger i en helhetlig tilnærming som kombinerer scenariobasert planlegging, datadreven beslutningstaking og oppbygging av motstandsdyktige organisasjoner. Deloitte kaller dette NextGen Delivery – et rammeverk utviklet spesifikt for å hjelpe organisasjoner med å navigere i volatile, usikre, komplekse og tvetydige omgivelser (VUCA). Tilnærmingen bygger på fire prinsipper: Anticipate – forutse endringer i trusselbilde og teknologi før de inntreffer; Unify – samle aktører og informasjon på tvers av program og organisasjon; Innovate – ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsformer der det gir operasjonell gevinst; og Evolve – bygge en organisasjon som kontinuerlig tilpasser seg nye krav. Dette gir ledere konkrete verktøy for å opprettholde kontroll og levere resultater selv under press. Organisasjoner som følger disse prinsippene, blir ikke bare mer motstandsdyktige – de blir også mer innovative og effektive, og kan fokusere på det som virkelig betyr noe: å løse oppgavene sine godt.

Scenariobasert planlegging – forberedelse på usikkerhet

I stedet for å lage én plan som skal holde i fem år, kan organisasjoner forberede seg på flere mulige framtidsscenarier. Hva hvis geopolitikken endrer seg? Hva hvis en nøkkelleverandør blir utilgjengelig? Hva hvis teknologien utvikler seg annerledes enn forventet?

Scenariobasert planlegging handler om å erkjenne at fremtiden er usikker, og å planlegge for det. Basert på identifisering av de viktigste usikkerhetsfaktorene utvikler man flere scenarier og strategier for hver av dem. Dette gjør organisasjonen forberedt.

Ved å etablere konkrete kriterier for når man beveger seg fra ett scenario og over i et annet kan organisasjonen reagere raskt og effektivt, basert på valg som allerede er tatt i planleggingen.

Datadreven beslutningstaking – kontinuerlig situasjonsforståelse

For å forstå og forutse endringer trenger organisasjoner kontinuerlig innsikt i hva som faktisk skjer. Gjennom riktig bruk av data kan man ta velinformerte og innsiktsdrevne beslutninger.

I et komplekst miljø med mange faktorer i spill, er det lett å miste oversikten. Det holder ikke med tradisjonelle rapporter som kommer månedlig eller kvartalsvis, man trenger sanntidsinnsikt.

Ved å samle og analysere data kontinuerlig, får ledere et klart bilde av situasjonen. Ikke basert på antagelser, men på faktiske tall. Hvor står vi i programmet? Hva er risikoen? Hvor er flaskehalsen? Hvilke ressurser trenger vi å flytte? Hvilke avhengigheter er kritiske?

Med denne innsikten kan man ta bedre beslutninger, raskere og med mindre risiko. Man kan også forutse problemer før de blir kritiske – og handle før det er for sent. Man får det som kalles “Single Source of Truth” – alle jobber ut fra samme informasjon, og beslutninger blir konsistente. Det innebærer at ressurser kan allokeres dit de trengs mest – basert på faktiske data, ikke på gjetninger.

Motstandsdyktige organisasjoner – evnen til å tilpasse seg

Organisasjoner som kombinerer scenarioplanlegging med datadreven beslutningstaking, blir motstandsdyktige. De kan håndtere endringer. De kan opprettholde kritiske funksjoner selv når omgivelsene er turbulente.

Motstandsdyktighet handler ikke bare om å overleve kriser. Det handler om å kunne tilpasse seg kontinuerlig – og om å være forberedt før krisen inntreffer. Det krever systematisk kartlegging av hendelser som kan true virksomheten, en klar forståelse av hvilke kritiske funksjoner som må opprettholdes for at organisasjonen skal kunne operere under press, og konkrete kontinuitetsplaner som sikrer at disse funksjonene ivaretas. Like viktig er det å teste planene gjennom regelmessige øvelser, slik at organisasjonen ikke bare har en plan på papiret, men reell evne til å handle når situasjonen krever det. Målet er en organisasjon som er designet for endring – ikke som en statisk struktur, men som et dynamisk system som kontinuerlig utvikler seg.

Hva Deloitte kan bidra med

Deloitte har lang erfaring med å hjelpe organisasjoner gjennom komplekse endringer. Vi tilbyr konkret hjelp innen fem områder: