Hvordan sikrer vi produksjonsvekst i forsvarsindustrien – før flaskehalsene stopper oss?

Europa ruster opp, noe som medfører et historisk press på kapasiteten vår. Krigen i Ukraina har endret hvordan militær kapasitet bygges, brukes og fornyes og etterspørselen etter forsvarsmateriell øker raskere enn produksjonsevnen – også i Norge. Det er ikke lenger tilstrekkelig å ha avanserte systemer. Evnen til å produsere i volum, raskt og kontinuerlig, er blitt avgjørende.

Et skifte i hvordan vi må tenke produksjon

Erfaringene fra Ukraina peker i én retning: tempo, fleksibilitet og kontinuerlig forbedring slår lange, sekvensielle utviklingsløp. Produkter utvikles og forbedres samtidig som de tas i bruk og avstanden mellom produsent og sluttbruker er kort. Produksjon skjer mer distribuert og kan skaleres raskt. Dette representerer et brudd med hvordan store deler av forsvarsindustrien tradisjonelt er organisert. I Norge ser vi økende etterspørsel og nye initiativer, likevel skalerer vi ikke i takt med behovet. 

Hvorfor får vi det ikke til?

Det er lett å peke på kapital eller politiske prioriteringer, men vår oppfatning er at det ikke er her hovedutfordringene ligger. Utfordringene ligger i strukturen, komplekse verdikjeder, lange sertifiseringsløp og lite fleksible produksjonsmodeller som gjør det krevende å øke tempoet når behovet oppstår. Samtidig er koblingen mellom etterspørsel og faktisk produksjon ofte for svak. Resultatet er at flaskehalsene ikke bare forsinker – de låser kapasitet. I tillegg ser vi et tydelig spenn: Norge investerer betydelig i forsvar, men mye av etterspørselen dekkes av utenlandske leverandører. Det gir kortsiktig effekt, men begrenser utviklingen av nasjonal kapasitet.

Fra kapasitet til gjennomføring

Utfordringen er ikke å forstå hva som må gjøres, det tror vi mange har identifisert. Utfordringen er å få det til å skje – raskt nok.

Deloitte mener at for å få til reell produksjonsvekst må tre grep gjennomføres:

• For det første må produksjon bli mer fleksibel. Kapasitet må kunne skaleres opp og ned raskt, og utnytte eksisterende industri på tvers av sektorer.
• For det andre må utvikling og produksjon kobles tettere. Digitale verktøy, simulering og automatisering gjør det mulig å redusere tiden fra idé til leveranse betydelig.
• For det tredje må samarbeidet styrkes, ingen aktør kan løse dette alene. Effektiv skalering forutsetter samspill mellom industri, teknologiaktører, myndigheter og sluttbruker.

Samtidig må det som bremser oss, utfordres. Anskaffelsesprosesser, sertifisering og regulatoriske rammer må tilpasses en virkelighet med høyere tempo – uten at det går på bekostning av kvalitet og sikkerhet.  

Fra ambisjon til kapasitet

Dette er ikke kun en operasjonell utfordring. Det er en transformasjon av hvordan produksjon planlegges, styres og gjennomføres. Deloitte bistår med å omsette ambisjon til konkret kapasitet:

• Vi analyserer etterspørsel, scenarier og kapasitetsbehov, og prioriterer hvor det faktisk bør investeres
• Vi identifiserer flaskehalser i verdikjeder og produksjon, og forbedrer flyt og gjennomføringsevne
• Vi akselererer digitalisering og automatisering, slik at utvikling og produksjon henger tettere sammen
• Vi bidrar til å etablere riktige partnerskap og økosystemer, nasjonalt og mot europeiske initiativer

Målet er raskere oppskalering, bedre utnyttelse av kapasitet og mer robuste leveranser. Eller rettere sagt, mindre struktur og mer tempo. Forsvarsindustrien står ved et veiskille, etterspørselen er der, teknologien finnes og kapitalen er tilgjengelig. Men produksjonsveksten kommer ikke av seg selv. Hvis vi fortsetter å organisere oss for stabilitet i en situasjon som krever hastighet, vil flaskehalsene bli permanente. De som lykkes fremover, er de som klarer å omstille seg først – ikke de som optimaliserer det eksisterende litt bedre. Det handler ikke om å produsere mer, det handler om å produsere annerledes.