Formidling av finansielle tjenester – avklaring fra Høyesterett

Rene megleroppdrag er unntatt avgiftsplikt, og Høyesterett har avklart at et meglerhus sin bistand ved salg av et aksjeselskap er unntatt merverdiavgift. Selv om meglerhuset også yter avgiftspliktige rådgivningstjenester er Høyesteretts begrunnelse at den dominerende ytelsen fra meglerhusets side er megleroppdraget.

Det skal derimot mer til for at et meglerhus bistand ved ordinære fusjonsprosesser blir ansett som tjenester unntatt merverdiavgift. Høyesterett uttaler generelt at i slike prosesser anses rådgivningstjenesten som den dominerende tjenesten, og selve megleroppdraget som underordnet. Etter Høyesteretts dom vedrørende fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR ble meglerhusenes tjenester derfor ansett som avgiftspliktige tjenester.

I en lagmannsrettsdom blir et meglerhus FSA-tjenester (Forvaltnings Service Avtale- tjenester) ansett som avgiftspliktige tjenester. Begrunnelsen var også her at rådgivningstjenesten var dominerende.

Vi vil kort kommentere hvorvidt avtaler om finansiering/forsikring ved kjøp av varer er unntatt merverdiavgift. Problemstillingen har vært vurdert i en dom fra Borgarting lagmannsrett og i en uttalelse fra Finansdepartementet.

Etter disse avgjørelsene er det enda viktigere enn før med klare avtaler med fokus på merverdiavgift.

1. Formidling av finansielle instrumenter:

Hovedytelsesprinsippet
Omsetning av finansielle tjenester er unntatt avgiftsplikt. Et spørsmål som har vært behandlet i flere rettsavgjørelser har vært hvordan den avgiftsmessige behandlingen blir dersom en kontrakt eller et oppdrag omfatter både avgiftspliktige tjenester som administrasjon, rådgivning, markedsføring osv. og unntatte tjenester som formidling av lån, forsikring og finansielle instrumenter.

I Høyesteretts behandling av fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR (HR-2009-2396 A) ble ABG Sundal Collier og Carnegie sin rolle i fusjonsprosessen vurdert. Etter å ha vurdert mandatavtalen som lå til grunn for oppdragene, samt hørt forklaringer fra selskapets representanter, var Høyesteretts konklusjon at den aktivitet som naturlig ville vært omfattet av et ordinært megleroppdrag var så ubetydelig at ingen av partenes tjenester ble ansett som meglertjenester som er unntatt merverdiavgift. Etter Høyesteretts vurdering ble partenes hovedytelse ansett å være avgiftspliktige rådgivningstjenester.

Høyesterett uttaler videre at i ordinære fusjonsprosesser vil det sentrale elementet i et megleroppdrag nærmest systematisk være fraværende, og rådgivningstjenestene vil dominere.

I spørsmålet om Carnegies bistand ved salg av et aksjeselskap la Høyesterett vekt på at selskapet hadde hatt en selvstendig rolle (samme dom som nevnt ovenfor). Selskapet hadde forhandlet selvstendig med potensielle kjøpere og hadde bistått i alle relevante deler av salgsprosessen. Høyesterett mente bistanden samlet sett fremsto som et megleroppdrag.

I en dom i Borgarting lagmannsrett (LB-2008-184780) ble Grieg Investor AS’ omsetning av FSA-tjenester (Forvaltnings Service Avtale- tjenester) ansett som avgiftspliktige tjenester. Lagmannsretten anså tjenestene som sammensatte tjenester slik at det ikke var grunnlag for å splitte opp tjenestene i en avgiftspliktig del og en avgiftsunntatt del. Lagmannsretten kom til at selskapets kunder primært etterspør en rådgivningstjeneste og antok etter en ”hovedytelsesmodell” at tjenestene må anses som avgiftspliktige rådgivningstjenester.

På bakgrunn av de nevnte dommene legger Skattedirektoratet til grunn at det foreligger et såkalt ”hovedytelsesprinsipp” som skal anvendes i vurderingen av om en sammensatt tjeneste kan anses som en formidlingstjeneste i henhold til unntaket om formidling av finansielle instrumenter. Høyesterett fremhever følgende momenter i vurderingen av hva som er hovedytelsen:

• Hvor selvstendig rolle selskapet har
• Hvilken kontakt selskapet har hatt med den annen part
• Hvor stor del av oppdraget som gjaldt ordinær megling
• Hva som er vanlig for oppdragstypen

2. Formidling av lån og forsikring

I Borgarting lagmannsretts dom (HR-2008-1686-A) var spørsmålet om Redcats AS avtaler om å tilby kjøpere kreditt og forsikring fra tredjemann, var formidling av finansieringstjenester i avgiftsrettslig forstand. Lagmannsretten tolket avtalen mellom partene slik at det helt sentrale i avtaleforholdet var å få tilgang til Redcat AS’ kundelister. Lagmannsretten mente at Redcat AS ikke hadde en mellommannsrolle i denne konkrete saken.

Finansdepartementet har i et brev til Skattedirektoratet av 10. november 2009 uttalt seg om tolkningen av formidling av lån. Finansdepartementet henviser til EF – domstolens dom i Volker Ludwig- saken hvor retten tok utgangspunkt i hva som ligger i formidlingsbegrepet. Domstolen uttaler at en formidlingsvirksomhet har til formål å treffe de nødvendige foranstaltninger for at to parter skal inngå en kontrakt uten at formidleren har en selvstendig interesse i kontraktens innhold. EF domstolen uttaler videre:

• At det ikke er noe vilkår at det foreligger et kontraktforhold mellom formidleren og en av partene
• At det ikke er nødvendig at formidleren har direkte kontakt med en av partene
• At det ikke er til hinder for at det foreligger formidling at formidleren ikke har den direkte kontakt med begge partene

Finansdepartementet konkluderer med at ved sammensatte ytelser må det vurderes hva som er det dominerende elementet i tjenesten. Skattedirektoratet antar at det samme gjelder formidling av forsikring.

Finansdepartementet har i en uttalelse av 16. november 2009 uttalt at bilforhandleres formidling av lån og/eller forsikring er omfattet av fritaket i merverdiavgiftsloven § 3-6. I uttalelsen ble det lagt vekt på at bilforhandlerne ikke hadde noen egeninteresse i låneavtalens innhold. Det ble videre lagt vekt på at formidlingen ikke minner om markedsføring. Det er f. eks ikke slik at bilforhandlerne har tilgang til formidlerens kundeliste slik tilfellet var i Borgarting lagmannsretts dom mot Redcats AS, som er omtalt ovenfor.