Julegaver og julebord i arbeidsforhold – skattepliktig for arbeidstaker?

Tweet 

Julegaver fra arbeidsgiver og julebord i arbeidsgivers regi er som utgangspunkt skattepliktig på arbeidstakerens hånd. Unntak gjelder imidlertid for gaver og julebord innenfor rimelighetens grenser.

Hovedregel: Skatteplikt

Skatteloven bestemmer at enhver fordel vunnet ved arbeid, som hovedregel er skattepliktig inntekt for mottakeren.

Som «fordel vunnet ved arbeid» regnes blant annet lønn, honorar, feriepenger og annen godtgjørelse vunnet ved arbeid i og utenfor tjenesteforhold, men ikke i virksomhet. Som «annen godtgjørelse» regnes blant annet tantieme, gratiale, ventepenger, drikkepenger, provisjon, premier, priser, stipend og lignende ytelser, samt naturalytelser.

Med «naturalytelse» menes enhver økonomisk fordel som ytes i annet enn kontanter, sjekker og lignende betalingsmidler.

Julegaver fra arbeidsgiver og julebord i arbeidsgivers regi, blir begge regnet som fordel vunnet ved arbeid. Dermed vil det som utgangspunkt være skattepliktig på arbeidstakers hånd.

Unntak fra skatteplikt

Både gaver og julebord kan unntas fra beskatning på nærmere bestemte vilkår. Disse vilkårene er angitt i forskrift til skatteloven.

Unntak for gaver under 1 000 kroner

Forskriften bestemmer at gave fra arbeidsgiver til ansatt, ikke regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren så langt arbeidsgiverens utgifter i løpet av inntektsåret ikke overstiger 1 000 kroner for den enkelte lønnstaker og arbeidsgiver ikke krever fradrag for kostnadene. Ytterligere to vilkår er at gaven består av annet enn et pengebeløp og at den gis etter en generell ordning i bedriften.

Av dette kan det utledes at julegaver fra arbeidsgiver til arbeidstaker er skattefri for arbeidstakeren, dersom

1) arbeidsgiverens kostnader med gaven ikke har vært større enn kr 1 000,
2) arbeidsgiveren ikke har hatt kostnader med gaver til arbeidstakeren ellers i inntektsåret,
3) arbeidsgiveren ikke krever fradrag for kostnadene med gaven,
4) at gaven ikke er et pengebeløp (men en naturalytelse), og
5) at gaven gis etter en generell ordning i bedriften (at den ikke er forbeholdt noen få enkeltpersoner).

Av dette kan man også utlede følgende: Utgjør verdien av gaven mer enn kr 1 000, skattlegges det overskytende. Og består gaven av rede penger (kontanter), skattlegges hele beløpet.

Julegaver fra arbeidsgiver til arbeidstaker som oppfyller de vilkår som her er nevnt, er skattefri på arbeidstakerens hånd.

Unntak for rimelige velferdstiltak

Den allerede omtalte forskrift til skatteloven bestemmer også at naturalytelser som kan anses som rimelige velferdstiltak for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften, f.eks. rimelig mat i bedriftskantine, bruk av bedriftshytte, tilstelninger o.l., ikke regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren.

Ansattes fordel ved tiltak i arbeidsforhold er etter dette skattefri dersom følgende vilkår er oppfylt:

1) tiltaket kan karakteriseres som et velferdstiltak i skattelovens forstand,
2) ytelsen består av en naturalytelse,
3) tiltaket er rimelig, og
4) tiltaket er for alle eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften. Dette siste vilkåret innebærer imidlertid ikke at alle ansatte i bedriften må tilbys et velferdstiltak av samme type på samme tidspunkt.

«Velferdstiltak» i skattelovens forstand er tiltak som henvender seg innad til de personer som er knyttet til bedriften og som har til hensikt å øke trivselen og samhørigheten på arbeidsplassen og tilknytningen til den, oftest i form av fellesarrangement. Felles julebord er således eksempel på et velferdstiltak.

Et julebord for de ansatte i bedriften er imidlertid ikke skattefritt bare på det grunnlag at det kvalifiserer til betegnelsen «velferdstiltak». Det er også et vilkår at tiltaket (julebordet) er rimelig. Ved vurderingen av om et velferdstiltak er rimelig, legges det bl.a. vekt på:

* om velferdstiltaket er vanlig i arbeidslivet,
* verdien av det enkelte velferdstiltak, og
* om summen av de enkelte velferdstiltak i året som tilflyter en skattyter/som ytes fra en arbeidsgiver er av mindre økonomisk verdi.

Dette innebærer at julebord i bedriften, i de aller fleste tilfeller vil være skattefri på arbeidstakerens hånd. Likevel kan det tenkes tilfeller hvor fordelen ved slike tiltak kan bli skattepliktig for den ansatte, f.eks. dersom julebordet er så ekstravagant at det overgår hva som må anses for å være rimelig.

Når julebordet først er skattefritt, omfatter skattefritaket alle ansatte i bedriften, inklusive deltids- og korttidsansatte. Skattefritaket kan også omfatte aksjonær i aksjeselskap, når vedkommende arbeider i selskapet. Videre vil det omfatte styremedlemmer og den ansattes familie.

For mer informasjon:

Atle Melø Advokatfullmektig Deloitte Advokatfirma 95 18 09 79

Siden ble sist oppdatert