Aksjeselskap - muligheter med farlig felle |
Tidligere var det som kjent et krav til aksjekapital på minimum 100 000 kr, og alle aksjeselskaper måtte ha revisor. Kravet til aksjekapital er senket til 30 000 kr, samtidig som det er blitt frivillig for en del mindre selskaper å ha revisor. Hvilke konsekvenser har dette i praksis?
Tidligere krav om aksjekapital på 100 000 kr og krav om å ha revisor har de siste årene ført til at en god del norske næringsdrivende valgte å organisere seg gjennom NUF. Noen næringsdrivende etablerte selskap eksempelvis i England hvor kravet til minste kapital er 1 britisk pund, deretter er det engelske selskapet registrert i Brønnøysund med en norsk avdeling hvor all drift foregår.
Etter de siste lovendringene har mange gått bort fra NUF og enpersonsforetak, og stiftet et norsk aksjeselskap med minimumskapital på kr 30.000.
I følge NHO ble det i januar i år registrert 285 nye NUF, mot nesten 600 nye slike foretak i januar 2011. Av 1 963 nyregistrerte aksjeselskap i januar 2012 valgte to tredeler å benytte seg av minstekravet til aksjekapital på kr 30 000, samtidig som halvparten av de nye aksjeselskapene har valgt å ikke ha revisor.
Muligheter.
- Enkeltpersonforetak kan med hjemmel i skatteloven skattefritt omdannes til et aksjeselskap, og innmaten i enpersonsforetaket har ofte en verdi som overstiger kr 30.000 slik at den næringsdrivende ikke trenger å gjøre ytterligere kontantinnskudd. Omdannelse til aksjeselskap er ofte begrunnet i ønske om å redusere personlig økonomisk risiko ved næringsvirksomheten.
- NUF, her foreligger det pr i dag ikke like gunstige regler for skattefri omdannelse til aksjeselskap. Det er viktig at de som ønsker å avvikle et NUF, og stifte et aksjeselskap søker kyndig veiledning før dette gjennomføres, slik at den næringsdrivende ikke får noen uventede skattekonsekvenser.
Men som kjent har medaljen en bakside.
- Aksjeloven har en rekke krav. Det er krav til hvordan beslutninger skal fattes, og begrensninger i hva som kan besluttes; hvordan selskapets midler kan benyttes og deles ut. Alle avtaler mellom aksjonær og selskap må skje på markedsvilkår, og bør nedtegnes i en skriftlig avtale. Det er også viktig at det føres nødvendige styre- og generalforsamlingsprotokoller.
- Manglende etterlevelse av aksjelovens regler kan lett medføre at uberettigede utdelinger eller avtaler fra selskapet kan medføre uforutsette skattekonsekvenser på personlig mottaker hånd
- Det er styret i selskapet som skal sørge for at disse reglene følges. Er reglene ikke fulgt kan kreditorer og tredjemenn kreve erstatning eller tilbakebetaling fra styret og andre ansvarlige i selskapet. Brudd på aksjeloven kan komme på spissen og medføre personlig ansvar for beslutningstagere; typisk skjer dette ved salg av selskapet eller ved senere konkurs hvor boet kan kreve erstatning/tilbakebetaling av selskapsrettslig ugyldige utdelinger.
Et selskaps revisor vil i stor grad kontrollere at disse kravene og reglene er fulgt. Når mange nå har valgt bort revisor, er en sentral sparringspartner i forhold til slike spørsmål borte. Uten faglig etterprøving vedrørende lovlighet av utbytteutdelinger, låneforhold og andre selskapsrettslige handlinger, vil det være lettere «å ryke på en smell».
Valg av driftsform – aksjeselskap eller ei – må gjøres ut fra en individuell vurdering av den enkelte næringsvirksomhet og personlige forhold. Her vil økonomisk risiko vs behov for frihet i forhold til et rigid formalregelverk måtte veies mot hverandre.
Det ligger i kortene at det vil komme ytterligere forenklinger i aksjeloven, men i hvert fall inntil disse er vedtatt kan deler av aksjelovens regler være en farlig felle for den ubevisste næringsdrivende.
Som en hovedregel kan vi si at dersom minimering av økonomisk risiko er viktig for deg, velg aksjeselskapsformen. Da er det også viktig å følge opp dette og være seg bevisst det formelle regelverket som følger med et slikt valg. Det kan da være lurt å søke råd hos profesjonelle rådgivere i forbindelse med selskapsrettslige handlinger – før problemene oppstår.
For mer informasjon:
 |
Martin Øksenholt Advokatfullmektig +47 95 12 31 06 |
 |
Thor Tidemann Bjønnes Fast advokat +47 92 60 05 56 |
Siden ble sist oppdatert
