Nye regler for avskrivning av tekniske installasjoner i bygninger

I statsbudsjettet for 2009 ble det framsatt et nå vedtatt forslag om at faste tekniske installasjoner i avskrivbare bygg skal skilles ut i egen saldogruppe og avskrives separat fra bygget. Endringen i skatteloven medfører at det for eksisterende bygg må skje en fordeling mellom saldo for bygget (saldogruppe h eller i) og ny saldo for faste tekniske installasjoner (saldogruppe j).

Reglene for avskrivningen av faste tekniske installasjoner
De nye avskrivningsreglene for faste tekniske installasjoner er inntatt i skatteloven § 14-41 flg. Reglene bestemmer at det for hvert enkelt avskrivbart bygg skal være en separat installasjonssaldo (saldogruppe j), og at flere installasjoner i samme bygning skal samles på byggets installasjonssaldo. Installasjonssaldoen for hvert bygg vil kunne avskrives med opptil 10 % årlig.

Tidligere har faste tekniske installasjoner vært behandlet som en del av den bygningsmessige konstruksjonen selv, og verdien har derfor vært aktivert samme med bygget på saldogruppe h (bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder mv.) eller saldogruppe i (forretningsbygg). Saldogruppe h og i har årlige avskrivningssatser på henholdsvis 4 og 2 %.

Siden faste tekniske installasjoner skattemessig har vært behandlet som en del av bygningen, har utskiftninger av disse til nå i stor grad vært å anse som direkte fradragsberettiget vedlikehold. Vilkåret har vært at den nye installasjonen har tilsvarende standard som den som skiftes ut, men på grunn av særlige regler for hvordan standardene skal måles opp mot hverandre har dette ikke vært noen stor praktisk begrensing. Skattefordelen ved direkte fradragsføring av vedlikeholdsutskiftninger forsvinner nå helt. Fra og med 2009 vil kun vedlikehold av eksisterende faste tekniske installasjoner kunne fradras direkte, mens utskiftninger alltid vil måtte aktiveres og avskrives.

Utskillelsen til egen saldogruppe
Endringen av avskrivningsreglene innebærer at det for eksisterende bygninger må skje en fordeling mellom saldo for bygningen (saldogruppe h eller i) og ny saldo for faste tekniske installasjoner (saldogruppe j). Den 20. august i år ble de endelige overgangsreglene for hvordan utskillelsen skal gjennomføres publisert.

Reglene legger opp til at det skal trekkes et skille mellom bygninger som er skattemessig aktivert til avskrivning før 31. desember 2008, og bygninger som er aktivert til avskrivning etter dette tidspunktet.

For bygninger ferdigstilt før 31. desember 2008 skal, som den store hovedregel, 40 % av saldoverdi per 31. desember 2008 (saldogruppe h eller i) overføres til saldo for faste tekniske installasjoner (saldogruppe j). Ett unntak fra dette gjelder for bygninger som kun har faste tekniske installasjoner som er å regne for ”helt ubetydelige”. For disse skal utskillelsen, uansett alder og tidspunkt for skattemessig aktivering, skje på bakgrunn av faktisk kostpris. Hva som skal til for at en bygnings faste tekniske installasjoner skal anses som ”helt ubetydelige” er ikke nærmere definert, og omfanget av dette unntaket vil derfor påvikes av hvor strengt skattemyndighetene velger å praktisere regelverket.

For bygninger som ikke var aktivert til avskrivning før 1. januar 2009 skal byggets faktisk kostpris, inkludert eventuelle senere påkostninger, fordeles mellom bygningssaldo og saldo for faste tekniske installasjoner basert på virkelig verdi.

Begrepet faste tekniske installasjoner
Det er fra lovgivers side ikke gitt noen fast definisjon av hva som skal anses som faste tekniske installasjoner, og begrepet har derfor ingen klare rammer. Skatteloven § 14-41 inneholder likevel noen eksempler på hva som regnes som slike installasjoner. Begrepet omfatter blant annet ”varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektrisk anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg o.l.”.

Mangelen på en klar definisjon av hva som skal regnes som faste tekniske installasjoner medførte også før innføringen av egne avskrivningsregler en del praktiske problemstillinger. Blant annet har grensen mellom byggets faste tekniske installasjoner og andre maskiner/installasjoner, som skal aktiveres i saldogruppe d, skapt problemer i praksis. Ved innføringen av egne avskrivningsregler for faste tekniske installasjoner vil antall problemstillinger vedrørende allokering øke ytterligere, ved at man nå også må skille mellom bygget selv og dets faste tekniske installasjoner.

Grensen mellom bygget og dets faste tekniske installasjoner
I og med at faste tekniske installasjoner til nå har blitt avskrevet sammen med bygget, har det ikke tidligere vært interessant å trekke noen grense mellom bygget selv og dets faste tekniske installasjoner. Ved innføringen av de nye avskrivningsreglene vil dette bli en sentral problemstilling å forholde seg til.

Ved oppføring av nybygg vil det for framtiden være påkrevet at man fordeler kostnadene og allokerer disse i riktig saldogruppe. Dette har tidligere ikke vært nødvendig, og fordelingen vil nok for mange entreprenører medføre økte krav til allokering av utgifter når det gis tilbud/anbud til byggherrer. Underlagsmateriale i byggeprosessen vil bli sentralt for å allokere byggekostnadene til riktig saldo. Entrepriser med såkalt lukket bok, dvs. at byggherre ikke har innsyn i entreprenørens underlagsmateriale, vil ikke kunne gjennomføres på samme måte som før, siden underlagsmaterialet vil være sentralt for at byggherre skal kunne aktivere kostnader korrekt.

Videre vil det også oppstå vanskelige allokeringsspørsmål fordi bygget og dets faste tekniske installasjoner er nært knyttet opp til hverandre. Ofte er det derfor ikke klart hvor bygget slutter og installasjonen begynner. For eksempel kan det spørres om kostnadene i forbindelse med støping av heissjakt skal allokeres som en del av den bygningsmessige konstruksjonen, eller om dette skal sees som den del av den faste tekniske installasjonen som heisen vil utgjøre. Slike fordelingsproblemer vil oppstå både ved nybygg og ved arbeid på eksisterende bygninger.

Skillet mellom vedlikehold og påkostning av tekniske installasjoner
Det kan by på utfordringer med de nye reglene å skille mellom hva som anses som vedlikehold av den tekniske installasjonen som fortsatt vil kunne fradragsføres direkte og påkostninger som skal aktiveres i saldogruppe j. Dette er et uprøvd område.