Nye regler for tilleggsskatt |
Av Peter Ringkjøb Groth
Ved lagtingets beslutning den 18. juni i år vedtok Stortinget å endre ligningslovens regler om tilleggsskatt. Endringene skal tre i kraft fra 1. januar 2010. De nye reglene representerer i hovedtrekk en videreføring av gjeldende regelverk, men har likevel både lempende og skjerpende virkninger. I det følgende gis en oversikt over de mest vesentlige endringene.
Samme grunnvilkår, men flere fritaksgrunner
Det nye regelverkets grunnvilkår for ileggelse av tilleggsskatt er i vesentlighet uendret. Også etter de nye reglene vil det avgjørende være om skattemyndighetene har fått ”uriktige eller ufullstendige” opplysninger.
De gjeldende unntakene fra tilleggsskatt (unnskyldelige forhold, regne- og skrivefeil, lavt beløp) er i hovedtrekk videreført i det nye regelverket. I tillegg har frivillig retting av opplysninger, som i dag gir grunnlag for redusert sats, blitt forfremmet til fritaksgrunn. Det har dermed blitt mer gunstig å komme på banen i etterkant av levering.
Lavere beregningsgrunnlag, men høyere satser
Som i dag er det skatten som er/kunne vært spart som skal danne utgangspunkt for beregning av tilleggsskatt. De nye reglene beskjærer dette utgangpunktet ved at korrekte og fullstendige opplysninger som allerede befinner seg i den forhåndsutfylte selvangivelsen, ikke lenger skal tas med i tilleggsskattegrunnlaget ved manglende levering. Vanlige folk (lønnstakere, pensjonister og personlig næringsdrivende) som ikke får levert selvangivelsen, går dermed en lysere tilleggsskattefremtid i møte.
Det nye regelverket innfører to typer av tilleggsskatt; ordinær tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt. Ordinær tilleggsskatt skal beregnes med 30 %. Gjeldende regler om redusert tilleggsskattesats er dermed fjernet. Skjerpet tilleggsskatt skal beregnes med 30 % eller 15 %. Den vedtatte loven presiserer underlig nok ikke når de forskjellige satsene for skjerpet tilleggsskatt skal anvendes, men av forarbeidene fremgår at dette bør avgjøres ut fra en vurdering av størrelsen på det unndratte beløp, graden av utvist skyld og forholdene for øvrig.
Verdt å merke seg er det også at de nye reglene innfører maksimal tilleggsskatt (skjerpet tilleggsskatt) også i de tilfeller der personlig næringsdrivende og selskaper ikke leverer selvangivelsen. Etter gjeldende praksis er tilleggsskatten i slike tilfeller begrenset til 30 %.
Tilleggsskatt ved underskudd
Etter gjeldende regelverk vil tilleggsskatt kunne utsettes til senere inntektsår dersom man har store skattemessige underskudd til fremføring. Det nye regelverket bestemmer imidlertid at i underskuddstilfeller skal tilleggsskatt beregnes av den skatt som ville blitt utlignet på grunnlag av den unndratte formuen/inntekten. Man vil dermed få fastsatt tilleggsskatt enten man har underskudd eller ikke.
Tilleggsskatt eller anmeldelse
Dagens regler har en uklar side mot bestemmelsene i Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon og dens forbud mot gjentatt straffeforfølgning. For å gå klar av forbudet innebærer de nye reglene at ligningsmyndighetene må velge mellom enten å ilegge tilleggsskatt eller å anmelde for skattesvik.