Tilleggsskatt/forsinkelsesavgift – betydningen av at skjæringspunktet er utsendelse av skatteoppgjøret |
Konsekvenser ved å levere selvangivelsen etter at ligningen er lagt ut i forhold til tilleggsskatt.
Erfaringsmessig kan konsekvensen av å være for sen med innlevering av selvangivelse og næringsoppgave komme som en ubehagelig overraskelse.
En del bedrifter vil av forskjellige årsaker først levere inn selvangivelse og næringsoppgave etter at ligningen er lagt ut. I og med at selvangivelse med vedlegg først kommer inn etter utleggelsen av ligningen vil det også være foretatt en skjønnsmessig fastsettelse av inntekten dette året og dermed også av den skatt som skal betales. Normalt er det også ilagt en tilleggsskatt på 30 % av den samlede skatten, det vil si skatt som kunne vært unndratt.
Hvis selvangivelsen leveres inn etter at ligningen er lagt ut vil man normalt få realitetsbehandlet denne hvis forsinkelsen ikke er vesentlig. Viser den innleverte selvangivelsen en skattbar inntekt som er lavere enn opprinnelig skjønnsligning vil tilleggsskatten bli beregnet av det nye inntektsgrunnlaget. Man skal derfor være oppmerksom på at tilleggsskatten kan bli betydelig på grunn av forsinkelsen.
Det vil her ikke ha noen betydning om selvangivelsen leveres inn en dag eller to etter utleggelsen av ligningen, eller om selvangivelsen levers inn uker eller måneder etter utleggelsen, med unntak for spørsmålet om realitetsbehandling.
Forholdet kan illustreres med et eksempel. Hvis et aksjeselskap er skjønnslignet med netto skattbar inntekt på kr 600 000 utgjør skatten kr 168 000 og tilleggsskatten kr 50 400.
Selskapet leverer selvangivelsen inn dagen etter utleggelse av ligningen med en skattbar inntekt på kr 500 000. Tilleggsskatten vil da fortsatt utgjøre kr 42 000.
Hadde selskapet levert inn selvangivelsen dagen før utleggelsen av ligningen ville det ikke bli ilagt tilleggsskatt, men en forsinkelsesavgift. Denne ville i vårt eksempel utgjøre kr 10 000. Forsinkelsesavgiften har dessuten et tak på kr 15 000 i motsetning til tilleggsskatten hvor det ikke vil være en beløpsgrense oppad.
Hvis skattyter i vårt eksempel ovenfor, leverer en oppgave som viser en skattbar inntekt på kr 1 000 000 og skjønnsligningen var fortsatt kr 500 000 ville tilleggsskatten i dette tilfellet utgjøre kr 50 400. Det vil si at det naturlig nok ikke ilegges tilleggsskatt på oppgitt inntekt utover skjønnsligningen. Forsinkelsesavgiften i dette tilfellet ville være kr 15 000.
En vanlig årsak til forsinkelser med innlevering av selvangivelse og næringsoppgave er at bedriften sliter økonomisk. Har skattyter derfor et underskudd i følge selvangivelsen og skjønnsligningen fortsatt er den samme som ovenfor vil tilleggsskatten falle bort i sin helhet. Det vil heller ikke påløpe noen forsinkelsesavgift.
Erfaringsmessig bør selvangivelsen sendes inn så raskt som mulig. I og med at selvangivelsen er innlevert etter at ligningen er utlagt har man i utgangspunktet tapt klageretten. Jo lengre tid det går etter utleggelsen av ligningen jo vanskeligere kan det være å få tatt opp ligningen på nytt. Dette kan få store konsekvenser for eksempel for et selskap som går med underskudd. I tillegg til å måtte betale skatt av en inntekt selskapet ikke har hatt dette året vil også det fremførbare underskuddet i inntektsåret falle bort.
Avslutningsvis skylder vi å gjøre oppmerksom på at tilleggsskatt kan falle bort når skattyters forhold må anses unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen årsak. Det at man i en periode sliter økonomisk eller man har prioritert ander oppgaver enn ligningspapirene, vil vanligvis ikke bli tillagt vekt. En næringsdrivende vil normalt heller ikke bli hørt med uerfarenhet.
For mer informasjon:
| Knut Johnsen Advokat / Manager +47 99 26 87 05 +47 55 21 81 15 |
Siden ble sist oppdatert
