Råvaremarkedet: Fra nedgang til oppgang, eller?

Før finanskrisen slo inn for fullt i fjor høst ble råvaremarkedet av mange ansett som en boble. Råvareboomen skyldtes i hovedsak en ubalanse i tilbud og etterspørsel, enkel og rask tilgang på kapital, og spekulasjon. Finanskrisen førte til en viss grad at de fundamentale faktorene ble mer avgjørende for prisnivået, og vi så en betraktelig tilbakegang i råvareprisene. Olje falt for eksempel fra 145 dollar/fat i juli 2008 til 45 dollar/fat i desember.

Råvaremarkedet virker å ha stabilisert seg noe den siste tiden etter en jevn oppgang gjennom 2009. Faktorer som har bidratt til utviklingen er en fallende dollar, gryende optimisme i økonomien, tilbudsrestriksjoner, etc. Det er heller ikke utenkelig at vi var vitne til en overreaksjon i markedet i 2008, og at den siste tids utvikling er en gradvis tilpasning mot en ny likevekt.

To spørsmål blir sett nærmere på i denne artikkelen:

• Er dagens prisnivå basert på fundamentale eller underliggende faktorer?
• Hva er de generelle utsiktene for råvaremarkedet på kort og mellomlang sikt?

Dagens prisnivå
I praksis er det meget vanskelig å finne en likevektspris eller fundamentalverdi for råvarer, fordi det er så mange usikre variabler som må hensyntas. Vi kan likevel danne oss en formening om markedet ved å diskutere årsakene til oppgangen de siste månedene.

Prisnivået på noen råvarer som en økonomi trenger for bæredyktig vekst - kobber, olje, stål og nikkel – har økt mye i 2009. Fra starten av januar til 22. juni var kobber opp 48 %, olje 34 %, bly 50 % og nikkel 35 %. Fra juni til september har prisene økt ytterligere, men med en noe flatere trend enn tidligere. Imidlertid er prisene fortsatt langt under toppnivået i 2008, se figur 1.



Tre mye brukte forklaringer til oppgangen i 2009:

• Når utsiktene bedrer seg etter en kollaps i markedene, vil vi få en oppgang. Det er imidlertid få bevis for at dette er noe som holder på sikt. I slutten av juni nedjusterte Verdensbanken sine prognoser for den globale veksten for 2009 fra -1.7% til -2.9%.
  
• Oppgangen i Baltic Dry Index (BDI). Indeksen økte fra 774 til et toppnivå på 4070 19. juni, men har svekket seg betraktelig i senere tid (pr 17. august; 2390). BDI er en shippingindeks for tørrbulk (kobber, jernmalm etc) som baserer seg på shippingratene innenfor frakt med skip av forskjellige størrelse, fra for eksempel Capesize til Handyszie. Indeksen gir en god indikator på etterspørselen etter tørrbulk. Noe av årsaken til oppgangen er at Kina har økt råvarelagrene sine for å dra fordel av de relativt sett lave prisene. Siden Kina må importere varene, tilsier dette en økning i BDI, og dette gjenspeiles også i prisnivået. Kobber og jernmalm er eksempler på slike råvarer, der utviklingen i kobberprisen, som vanligvis ”lagger” noe etter andre råvarer, har økt med nesten 50 %.
  
• Kinas raske tilbakeslag. Kina var meget delaktig i den globale oppgangen frem til i fjor og har kommet seg raskt på beina igjen i 2009. Det går historier om leverandører som leier skip for å lagre olje, med den hensikt å utnytte seg av en mulig prisøkning. Det viktigste er imidlertid hvordan den globale økonomien fungerer.

To underliggende faktorer til prisøkningene i 2009:

• Dollarindeksen (verdien av dollar relativt til seks andre valuta): Indeksen har svekket seg over 10 % siden mars. Siden alle de viktige råvarene er priset i dollar, tilsier dette en prisøkning for å motvirke effekten av en svakere dollar.
  
• ”Rubber-band”-effekten: Når markedene er preget av panikktilstander vil vi kunne få en overreaksjon, og prisene faller mye. Over tid vil markedet tilpasse seg mot likevekt, ettersom investorer og selskaper finner gode lavt prisede investeringscase. Det er åpenbart at nedgangen i fjor var i overkant stor, og at vi nå ser en utvikling mot et nytt likevektspunkt.

Utsiktene i råvaremarkedet
Selv om det er vanskelig å mene noe om prisnivået fremover, er det mye som tyder på at markedet vil være nedadgående de neste månedene.

• En av hoveddriverne for råvareprisene er situasjonen i den globale økonomien, og ikke den enkelte økonomi. Som nevnt nedjusterte Verdensbanken sine vekstprognoser for 2009, og dette vil alene påvirke prisutviklingen.
• Kinas lagring av råvarer kan gå mot slutten, og dette vil svekke etterspørselen etter disse råvarene. Dette kan også føre til en nedgang i BDI. Dette har vi også sett siden sommeren.
• Det er tegn til at etterspørselen etter olje er lavere enn tilbudet, selv etter at OPEC kuttet produksjonen. I oppgangstidene påvirket også politisk ustabilitet prisene; opprøret etter valget i Iran i juni reduserte faktisk prisen på olje-futures fordi Verdensbanken la frem sine oppdaterte prognoser samtidig. Futures med levering tidlig i 2010 ligger nokså stabilt pr september.
• Gull vil fortsette å være en relativt sett stabil råvare. Dette blir sett på som en sikker investering i nedgangstider, og det er ikke klare tegn på at ting har snudd.
• Dollaren har svekket seg seg noe den siste tiden, men det er ikke usannsynlig at den kan styrke seg fremover. Dollaren anses som en sikker valuta i nedgangstider, og dette vil kunne medføre økt investeringstakt. Råvareprisene vil kunne svekkes deretter.
• Det er meget sannsynlig at U.S. Commodities and Futures Trading Commission vedtar begrensninger i handelen av såkalte ”råvarer med begrenset tilbud”. De ser også på noen av reglene bak råvarefondene. Begge disse punktene kan føre til prispress.

Oppsummert er det naturlig at en grunnleggende optimisme til fremtiden vil stimulere markedet, i første omgang som spekulasjon og prisøkning på kort sikt. Det er imidlertid også flere indikatorer på at råvareprisene ikke nødvendigvis vil stige fremover.