Endringer i regnskapsloven og god regnskapsskikk

Det er i 2009 vedtatt en rekke endringer i regnskapsreglene for foretak som avlegger regnskap etter regnskapsloven og god regnskapsskikk. Bakgrunnen for endringene er dels et ønske om å fjerne ubegrunnede avvik mot IFRS, dels et ønske om å oppnå forenklinger. Bare noen få av endringene er obligatoriske å anvende i 2009-regnskapet, og det er disse endringene vi vil fokusere på i denne utgaven av iFokus.  Tabellen helt til sist i artikkelen gir oversikt over både årets obligatoriske endringer, og vedtatte og foreslåtte endringer som gjelder fra 2010-regnskapet eller senere. Endringer med tillatt tidligere anvendelse er angitt i tabellen, og vil bli omtalt i neste utgave av iFokus.

Regnskapsloven § 3-3 og § 3-3a: Opplysning i årsberetningen om tiltak mot diskriminering 

Årets viktigste nyhet i regnskapsloven gjelder opplysningskravene i årsberetningen. Det har lenge vært krav til å redegjøre for arbeidsmiljøet, likestilling og det ytre miljø. Etter endring i regnskapsloven § 3-3 (Årsberetningens innhold for små foretak) og § 3-3a (Årsberetningens innhold for regnskapspliktige som ikke er små foretak), skal foretak som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte, redegjøre for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Hvert enkelt foretak må vurdere hvordan lovkravet skal oppfylles for sin virksomhet og gi dette et reelt innhold, både i forhold til rekrutteringspolicy og arbeidsforholdene for øvrig.

Hvilke foretak gjelder kravet for

Kravet gjelder bare foretak som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte, dvs. gjennomsnittlig antall ansatte i løpet av siste kalenderår. Dette kriteriet er ikke det samme som benyttes ved vurderingen av om et foretak er et lite foretak, hvor det er gjennomsnittlig antall årsverk som er avgjørende. Forskjellen på begrepene kan være stor hvis foretaket har mange deltidsansatte.

Grensen harmonerer derimot med reglene i arbeidsmiljøloven, bl.a. for plikt til å opprette arbeidsmiljøutvalg.

Merk at regnskapsloven § 3-3 og § 3-3a om årsberetning også gjelder for IFRS-rapporterende foretak.

Aktivitets- og rapporteringsplikt

Lovkravet innebærer en plikt til aktivitet, dvs. å arbeide aktivt, målrettet og planmessig med å fremme formålet i de to nevnte lovene (se sitat nedenfor), og en plikt til å rapportere hva man har gjort eller planlegger å gjøre. Eksempelvis må foretakene derfor vurdere om det som gjøres eller planlegges har forskjellige konsekvenser for personer med nedsatt funksjonsevne eller etnisk minoritetsbakgrunn, enn det har for andre. I tillegg til rekrutteringspolicy vil dette kunne omfatte en rekke områder knyttet til arbeidsforholdene, herunder både fysisk tilrettelegging, utviklingsmuligheter og avlønning.

På bakgrunn av denne lovendringen i regnskapsloven er det tatt inn nærmere veiledning i NRS 8 GRS for små foretak som også er vedtatt og gjelder fra 2009-regnskapet. Tilsvarende veiledning er også foreslått i NRS 16 Årsberetning som gjelder for øvrige foretak og det er grunn til å tro at denne også vil bli vedtatt med effekt for 2009-beretningen.

Nærmere veiledning i NRS 8 GRS for små foretak (vedtatt fra 1. januar 2009) og
NRS(HU) 16 Årsberetning (høring ikke ferdigbehandlet)

I standardene er formålet i de to angitte lovene tatt inn direkte, og det fremkommer at aktivitets- og rapporteringsplikten omfatter en rekke områder, jf. NRS 8 punkt 9.2.7:

”Formålet med diskrimineringsloven er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn, jf. diskrimineringsloven § 1. Formålet med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er i følge § 1 i loven å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.”

Det er ikke krav om å gi såkalt negativ bekreftelse. Hvis selskapet mener at det ikke er behov for tiltak, for eksempel for å hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne eller noen av de andre forholdene som er nevnt i lovene, behøver man altså ikke opplyse om at det ikke er planlagt eller iverksatt tiltak. 

Det er ikke krav om å registrere arbeidsstyrkens sammensetning når det gjelder etnisk/religiøs bakgrunn og funksjonsevne. Kravet er å rapportere hvilke tiltak som faktisk er iverksatt eller planlegges iverksatt for å oppfylle aktivitetsplikten. Standardene krever konkret at rapporteringen skal omfatte en beskrivelse av status, definisjon av målsettingen for tiltaket, beskrivelse av tiltaket, tidsplan for når tiltaket skal gjennomføres, og omtale av hva som er oppnådd med gjennomførte tiltak.

Kravet gjelder for regnskapsår som starter 1. januar 2009 eller senere.

Regnskapsloven § 9-3: Offentlig organs opplysningsplikt til Regnskapsregisteret

Med virkning fra 1. januar 2009 er regnskapsloven endret for mer effektivt å kunne håndheve plikten til å sende inn regnskap til Regnskapsregisteret. Det er en forskriftshjemmel som gjør det mulig å pålegge forvaltningsorgan, for eksempel Skatteetaten, å gi opplysninger til Regnskapsregisteret som er egnet til å fastslå regnskapsplikt. Tidligere var bare enkelte typer regnskapspliktige omfattet av dette, men nå skal slike opplysninger gis for alle regnskapspliktige. Som følge av dette er det også tatt inn en ny paragraf i ”Forskrift til utfylling og gjennomføring mv av regnskapsloven av 17. Juli 1998 nr 56.”

Dette kan ha særlig betydning for norsk registrert utenlandsk foretak (NUF) og for indre selskaper.

Andre endringer i NRS 8 GRS for små foretak

I tillegg til krav til nye opplysninger i årsberetningen om tiltak mot diskriminering, er det også gjennomført noen andre mindre endringer og presiseringer i denne standarden. De viktigste av disse omtales kort nedenfor:

• I stiftelsesåret
  Foretak som er under grensene for små foretak (salgsinntekt, balansesum, årsverk) kun i stiftelsesåret på grunn av at stiftelsesåret er kortere enn 12 måneder, kan ikke bruke forenklede regler for små foretak hvis det er rimelig sikkert at foretaket vil komme over grensene i påfølgende år.
• Avtalefestet pensjon
  Standarden gir nå mer rettledning om konsekvensene av at små foretak benytter unntaksregelen om å unnlate balanseføring av forpliktelse til fremtidig uttak av AFP. Forpliktelsen må da balanseføres i uttaksåret, beregnet på grunnlag av egenandelen for hele perioden inkludert arbeidsgiveravgift. Motposten er resultatføring som lønnskostnad. Virkningen på årets lønnskostnader og foretakets egenkapital kan være betydelig, og lønnskostnader knyttet til uttak av AFP-pensjon kan derfor skilles ut på egen linje i resultatregnskapet.
• Utbytte på egne aksjer
  Det presiseres at utbytte på egne aksjer ikke er utdeling i regnskapsmessig forstand. Det gis veiledning om hvordan utbytte skal regnskapsføres i slike tilfeller.
• Usikre forpliktelserregnskapsføres til beste estimat på oppgjørsverdien. Standarden gir nå mer rettledning om hvordan usikre forpliktelser skal estimeres.

I tillegg er det gjennomført enkelte mindre presiseringer som ikke omtales nærmere.

 
Øvrige endringer og tidligere anvendelse

Tabellen nedenfor gir oversikt over både vedtatte og foreslåtte endringer i regnskapsloven og god regnskapsskikk, samt hvilket virkningstidspunkt som gjelder. Fra 2010-regnskapet må det implementeres en rekke endringer, som vil bli omtalt nærmere i neste utgave av iFokus. Tidligere anvendelse tillates, se nærmere i tabellen.