Viktige endringsforslag av NRS 6 pensjonskostnader-betydning for foretak som benytter IFRS eller USGAAP i konsernregnskapet |
NRS har foreslått viktige endringer i NRS 6 som påvirker foretak som anvender IAS 19 eller USGAAP sine regler for regnskapsføring av pensjoner som et alternativ til NRS 6 når regnskapet avlegges etter god regnskapsskikk i Norge. De foreslåtte endringene avklarer usikkerhet som har oppstått etter at eget ”Statement of Comprehensive Income” er innført i IFRS med virkning fra og med 2009. Videre foreslås det at foretak som har valgt å anvende IAS 19 som angitt ovenfor, kun skal følge denne standardens regler for måling og resultatpresentasjon av pensjonsytelser, mens for øvrige ansatteytelser og noteinformasjon skal regnskapsavlegger følge GRS i Norge.
For å gjøre reguleringen av regnskapsføring av pensjoner mer oversiktlig, innebærer høringsutkastet at NRS 6A innarbeides i NRS 6. NRS 6A vil i tilfelle utgå som standard.
Via NRS 6A har foretak som følger avlegger regnskapet etter god regnskapsskikk i Norge likevel kunnet velge bruk av IAS 19 for pensjoner. Dette har særlig vært praktisk for foretak som anvender IFRS i konsernregnskapet og GRS i selskapsregnskapene. Etter at IAS 1 ble endret med virkning fra 1.1.09, ble det også foretatt en endring av IAS 19 og dette påvirker foretak som har valgt opsjonen med å innregne aktuarielle gevinster og tap i den perioden de oppstår. Tidligere skulle slike foretak presentere slike innregnede gevinster og tap direkte i ”Statement of Recognised Income and Expense” (SORIE)". Etter endringen skal slike poster i stedet inngå i ”Statement of Comprehensive Income". Statement of comprehensive income eksisterer ikke i dag i norsk regnskapsregulering. Høringsutkastet foreslår at foretak som velger å innregne aktuarielle gevinster og tap i den perioden de oppstår, kan regnskapsføre disse med endelig virkning direkte mot annen egenkapital, slik praksis også har vært.
Foretak som har benyttet seg av NRS 6As mulighet til å velge bruk av IAS 19, har tidligere blitt henvist til å følge hele standarden. I høringsutkastet foreslås det nå at reglene om måling og resultatspesifikasjon i IAS 19 skal følges, mens spesifikasjon av balanse og tilleggsopplysninger skal følge reguleringen i NRS 6. Dessuten innebærer høringsutkastet at reguleringen i IAS 19 bare kan følges for pensjonsytelser, ikke andre ansatteytelser som også er omfattet av IAS 19. Begge forholdene utgjør reelle forenklinger for regnskapsavleggerne.
For foretak som har benyttet seg av NRS 6 sin mulighet for bruk av US GAAP, innebærer også høringsutkastet at reglene om måling og resultatspesifikasjon i US GAAP skal følges, mens spesifikasjon av balanse og tilleggsopplysninger skal følge reguleringen i NRS 6. Det kreves likevel ikke bruk av ”other comprehensive income”, aktuarielle gevinster og tap kan innregnes med endelig virkning direkte i annen egenkapital, slik praksis også har vært.
Dersom endringene vedtas i desember, forventes disse å ha virkning fra 2010, men med mulighet for tidligere anvendelse.
