Denne nettsiden bruker informasjonskapsler (cookies) for å kunne gi deg mer personlig tilpasset informasjon. Ved å bruke denne siden sier du deg enig i vår bruk av informasjonskapsler. Vennligst les vår "cookie notice" for mer informasjon om hvordan vi bruker informasjonskapsler og hvordan du kan slette eller blokkere dem.

Lagre i favoritter E-post Skriv ut denne siden

NRS (F) Finansielle eiendeler og forpliktelser

Det er publisert en ny NRS (F) Finansielle eiendeler og forpliktelser med ikrafttredelse for regnskapsår som starter 1. januar 2010 eller senere.

 

Virkeområde

Standarden omhandler finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser som ikke eksplisitt dekkes av andre standarder. I tillegg omhandles kontantstrømsikring og verdisikring.

 

Vurderingsregler

Standardens beskrivelse og regulering, bygger på regnskapslovens vurderingsregler, og bør i så måte ikke innebære noen endring av betydning. Et unntak er behandlingen av valutaderivater, som nå defineres som pengeposter og skal regnskapsføres til virkelig verdi dersom de ikke inngår i regnskapsmessig sikring.

 

For utlån, fordringer og obligasjoner, stadfestes det at det foreligger to alternative måter for amortisering, henholdsvis 1) amortisert kost og 2) lineær periodisering. Valg mellom metodene er et prinsippvalg som må anvendes konsistent. 

 

Videre klargjøres at tilbakekjøp av egen utstedt gjeld behandles som innfrielse av gjeld, med eventuell resultatføring av gevinst eller tap på tilbakekjøpstidspunktet. Det stadfestes også at tilbakekjøp av egenkapitalinstrumenter skal regnskapsføres som reduksjon av egenkapitalen.

 

Sikring

Standarden stiller overkommelige krav til dokumentasjon. Både initialt og løpende skal det foreligge dokumentasjon på hvilke type risiko som sikres, om det er kontantstrøm- eller verdisikring, hvilke objekt som skal sikres, hvilke instrument som anvendes, og formålet med sikringen.

 

Videre stilles det eksplisitte kriterier for regnskapmessig sikring. Det forutsettes at det ligger en økonomisk sikring til grunn. Det skal både initialt og løpende gjøres en kvalitativ vurdering av sikringsrelasjonens effektivitet, men uten at det stilles krav om kvantitativ måling og resultatføring av ineffektiviteten. Det stilles imidlertid eksplisitt krav om nært sammenfall mellom forfallstidspunktene i sikringsinstrument og sikringsobjekt. Merk også at det ved kontantstrømsikring av en forventet transaksjon, så må transaksjonen være ”rimelig sikker” for å kunne kvalifisere som sikringsobjekt. Rimelig sikkert defineres i NRS 13 Usikre forpliktelser og betingede eiendeler hvor det stilles krav om sannsynlighet over 90 %.
Merk også eksempelvis av netto skrevne opsjoner ikke kan anvendes som sikringsinnstrument.

 

Regnskapsføring av sikring

Etter den nye standarden foreligger det fire alternative metoder for regnskapsføring av sikring. Valg av metode er et prinsippvalg som skal anvendes konsistent.

 

Ett av alternativene er å benytte IAS 39 fullt ut. Videre gis det mulighet til å velge mellom tre andre alternativer. Disse oppsummeres i følgende tabell:

 

 

Alternativ 1

Alternativ 2a

Alternativ 2b

Kontantstrømsikring

 

 

 

- Sikringsinstrument

Balanseføres til virkelig verdi

Verdiendring
regnskapsføres ikke

Verdiendring

regnskapsføres ikke

- Sikringsobjekt

Regnskapsføres ikke

Regnskapsføres ikke

Regnskapsføres ikke

Verdisikring

 

 

 

- Sikringsinstrument

Balanseføres til virkelig verdi

Balanseføres til virkelig verdi

Verdiendring

regnskapsføres ikke

- Sikringsobjekt

Balanseført verdi justeres for endring i virkelig verdi av sikret risiko i sikringsperioden

Balanseført verdi justeres for endring i virkelig verdi av sikret risiko i sikringsperioden

Balanseføres til den verdi som reflekterer effekten av sikringen

 

Alternativ 2b gir anledning til å reflektere sikring ved å holde sikringsinstrumentene utenfor balansen, en metode mange praktiserer per i dag. Dette er en vesentlig endring sammenlignet med høringsutkastet, hvor det ble foreslått krav om balanseføring av alle sikringsinstrumenter.



I alternativ 1 gis det mulighet for å balanseføre sikringsinstrumentene til virkelig verdi. Som nevnt stilles det ikke krav til å måle og resultatføre inneffektivitet for sikringer som kvalifiserer for regnskapsmessig sikring (med mindre IAS 39 legges til grunn). Dette er en vesentlig endring sammenlignet høringsutkastet hvor det ble stilt krav til måling og resultatføring av inneffektivitet.
 

Alternativ 2a er en mellomløsning som gir anledning til å holde sikringsinstrumentene utenfor balansen ved kontantstrømsikring, men balanseføring ved verdisikring.

 

Standarden regulerer forøvrig opphør av sikring og presentasjon i resultatregnskapet.

 

Noteopplysninger

Sammenlignet med regnskapslovens § 7-2, er kravene til noteopplysninger ved regnskapsmessig sikring vesentlig utvidet, men uten at det forventes uoverkommelig ressurskrevende å tilfredsstille disse. For de som velger å regnskapsføre sikring i tråd med IAS 39, må i tillegg opplysningskravene i IFRS 7 følges.

 

I tillegg til ytterligere informasjonskrav om sikring, stilles det krav om å gi opplysninger om hvordan virkelig verdi er fastsatt for sikringsinstrumenter og sikringsobjekt som er balanseført til virkelig verdi. Videre skal eventuelt manglende nedskriving, hvor dette skyldes forbigående verdifall, begrunnes.

 

Hold kontakten:
Kontakt oss

Tlf: 23 27 90 00
Fax: 23 27 90 01

Karenslyst allé 20
Postboks 347 Skøyen
0213 Oslo

Siste nytt