IFRS 9 Financial Instruments

Høringsutkastet ED/2009/7 Financial Instruments: Classification and Measurement ble omtalt i forrige IFRS nyhetsbrev. Den 12. november 2009 publiserte IASB en endelig standard for dette prosjektet; IFRS 9 Finansielle Instrumenter. 

Bakgrunn

Prosjektet er første del i en 4-stegs prosess som tar sikte på å erstatte IAS 39 Finansielle Instrumenter - innregning og måling med en ny standard IFRS 9 Finansielle Instrumenter. De to siste delprosjektene omfatter henholdsvis nedskrivning og regnskapsmessig sikring. Høringsutkast til ny modell for nedskrivning ble publisert 5. november 2009 (se separat omtale), mens høringsutkast til regnskapsmessig sikring forventes i løpet av Q1 2010. I tillegg til dette ble det i april 2009 publisert et høringsutkast til nye bestemmelser om fraregning av finansielle instrumenter. Etter hvert som delprosjektene ferdigstilles, vil de respektive bestemmelsene i IAS 39 bli slettet, og de enkelte delprosjektene lagt til som nye kapitler i IFRS 9. Hele IAS 39 er planlagt erstattet innen utgangen av 2010.

Virkeområde

De nye bestemmelsene for klassifikasjon og måling skal benyttes for alle finansielle eiendeler omfattet av IAS 39. De nye bestemmelsene gjelder ikke for finansielle forpliktelser. Finansielle forpliktelser vil IASB komme tilbake til på et senere tidspunkt. Virkeområdet for finansielle eiendeler er uforandret sammenlignet med gjeldende IAS 39.

Klassifikasjon

Det foreslås at alle finansielle eiendeler skal måles enten til amortisert kost eller til virkelig verdi. Det stilles eksplisitte vilkår for måling til amortisert kost. Finansielle instrumenter som ikke tilfredsstiller disse vilkårene, vil måtte måles til virkelig verdi.

Gjeldsinstrument 

Det stilles to vilkår for at en finansiell eiendel eller en finansiell forpliktelse skal kunne måles til amortisert kost.

For det første må formålet med foretakets forretningsmodell være å holde det finansielle instrumentet for å motta de kontraktsmessige kontantstrømmene i instrumentet. Vilkåret forutsetter at instrumentene styres og følges opp med fokus på mottak av kontantstrømmer generert ved å holde instrumentet. Dette i motsetning til kontantstrømmer fra salg av instrumentet. Instrumenter som holdes for handel vil derfor ikke tilfredsstille kriteriet. Merk at vilkåret vurderes uavhengig av ledelsens intensjon med det enkelte instrument. Vurderingen baseres på hvordan ledelsen faktisk styrer finansielle eiendeler. Det tas imidlertid høyde for at det innenfor en rapporteringsenhet kan eksistere flere enheter (eks. avdelinger innenfor en bank) som styres ulikt. Det kan derfor bli aktuelt å foreta klassifiseringen på et lavere nivå enn for rapporteringsenheten som helhet.

Det andre vilkåret stiller konkrete krav til kontraktsbetingelsene i den finansielle eiendelen. Kontraktsbetingelsene må gi rett til kontantstrømmer på spesifikt angitte tidspunkt, og utelukkende bestå av hovedstol og rente på hovedstol. Med rente menes det godtgjørelse for tidsverdi av penger og kredittrisiko. Betingelser som endrer størrelsen eller tidspunktet for betaling av kontantstrømmer, vil ikke oppfylle vilkåret med mindre det er snakk om en flytende rente som inneholder kun kompensasjon for tidsverdi og kredittrisiko. Finansielle eiendeler med kontraktsvilkår som gir rett til tidlig tilbakebetaling, som gir kreditor rett til å putte instrumentet før forfall, og/eller hvor det foreliger opsjoner på forlengelse, vil imidlertid kunne tilfredsstille vilkåret under gitte forutsetninger. 

Kategorien finansielle eiendeler tilgjengelig for salg fjernes. Det samme gjelder kategorien investeringer som holdes til forfall. Videre fjernes smittebestemmelsene som i dag eksisterer for kategorien investeringer som holdes til forfall. Til gjengjeld gjøres det endringer i IAS 1 Presentasjon av finansregnskap, og det innføres nye informasjonskrav i IFRS 7 Finansielle instrumenter – opplysninger, som innebærer krav om å opplyse om gevinster og tap ved salg av gjeldsinstrumenter til amortisert kost.

Det gis en anledning til initialt å velge virkelig verdi måling (virkelig verdi opsjon) for finansielle eiendeler som ellers tilfredsstiller begge vilkårene for måling til amortiser kost. Dette forutsetter at virkelig verdimåling vil eliminere eller i vesentlig grad redusere inkonsistens i måling eller innregning som ellers ville oppstå ved måling til amortisert kost (samme vilkår som for virkelig verdi opsjonen i IAS 39 som omhandler ”accounting mismatch”).

For instrumenter hvor virkelig verdi opsjon ikke er benyttet, er det krav om å omklassifisere mellom amortisert kost og virkelig verdi, hvor forretningsmodellen endres slik at finansielle eiendeler går fra å kvalifisere eller diskvalifisere for amortisert kost og visa versa. Dette forventes svært sjelden å forekomme.

Egenkapitalinstrumenter

Egenkapitalinstrumenter vil per definisjon ikke tilfredsstille vilkårene for måling til amortisert kost. Alle egenkapitalinstrumenter må derfor måles til virkelig verdi. Unntaket som per i dag gir anledning til å måle unoterte egenkapitalinstrumenter (og derivater med slike som underliggende) til kost, når virkelig verdi ikke kan måles pålitelig, er fjernet. Standarden gir imidlertid veiledning hvor det fremgår at kost i visse tilfeller vil kunne benyttes som estimat på virkelig verdi.

Egenkapitalinstrumenter som holdes for handel må klassifiseres til virkelig verdi over resultat. Andre egenkapitalinstrumenter vil initialt kunne presenteres med alle verdiendringer (med unntak av utbytte) mot OCI (other comprehensive income). Utbytte  resultatføres i tråd med IAS 18, mens alle andre verdiendringer føres direkte mot OCI uten resirkulering over resultat (overføring av akkumulert gevinst innad i egenkapital er dog tillatt). Modellen gjør at det ikke vil være behov for å vurdere egenkapitalinstrumenter for verdifall.

Innebygde derivater 

Gjeldende bestemmelser om innebygde derivater i finansielle eiendeler fjernes. I stedet må det gjøres en vurdering av om hele vertskontrakten kvalifiserer for måling til amortisert kost. Om vilkårene for amortisert kost ikke er tilfredstilt, må hele kontrakten måles til virkelig verdi. Dette forventes blant annet å gjelde for en del finansielle eiendeler hvor innebygde derivater skilles ut og regnskapsføres separat i tråd med IAS 39.

Som nevnt vil IASB komme tilbake til regnskapsføring av finansielle forpliktelser. Inntil videre vil gjeldende IAS 39 måtte legges til grunn for finansielle forpliktelser.

Det gjøres ikke endringer i kravene om å skille ut innebygde derivater hvor vertskontrakten ikke omfattes av IAS 39. Det foreslås som nevnt heller ikke endringer i virkeområdet i IAS 39 for slike kontrakter. I BC 47 fremgår det at IASB planlegger å gjennomgå disse bestemmelsene på et senere tidspunkt.

Derivat

Selvstendige derivater (ikke innebygde) vil alltid måtte måles til virkelig verdi over resultat.

Ikrafttredelse

IASB

Standarden skal anvendes for årsregnskap som starter 1. januar 2013 eller senere. Tidlig anvendelse er tillatt. Det er gitt detaljerte overgangsregler i standarden, hvor det blant annet gis unntak fra hovedregelen om retrospektiv anvendelse.

Per i dag eksisterer det vesentlige forskjeller mellom IFRS 9, og modellen som FASB så langt har lagt til grunn i et tilsvarende prosjekt under US GAAP (se omtale under ”andre IFRS-nyheter”). I pressemelding av 5. november 2009 (se omtale under ”andre IFRS-nyheter”) har IASB og FASB uttrykt at de er fast bestemt på å oppnå konvergert regnskapsføring av finansielle instrumenter, og at målet er at dette skal oppnås innen utløpet av 2010. Det må anses høyst sannsynlig at bestemmelsene i IFRS 9 vil bli endret i forbindelse med denne konvergeringsprosessen.

EU

Inntil torsdag 12. november var det mye som tydet på at EU ville godkjenne IFRS 9 for tidlig implementering i EU for regnskapsåret 2009. Representantskapet til EFRAG hadde gått til det unormale skritt å gi EFRAG tillatelse til å gjennomføre høringsrunden, konsekvensutregning og utarbeidelse av råd på en ”fast track” basis. Standarden var berammet for møte i TEG (Technical Expert Group i EFRAG) allerede mandag 16. november, og i ARC-møte (Accounting Regulatory Committee – rådgivende organ til Europa Kommisjonen) den 19. november.

Den 12. november ble hele prosessen med godkjennelse av i EU avsluttet. I nyhetsmelding fra EFRAG fremgår at “EFRAG is not proceeding, at this stage, with its endorsement advice on IFRS 9”.  I skrivende stund er det derfor mye som tyder på at standarden ikke vil bli godkjent for bruk i EU for regnskapsåret 2009.

Mer informasjon

For mer informasjon, se vårt temabaserte nyhetsbrev (IAS plus) tilgjengelig her. For de som også er interessert i forskjeller mot tentativ modell fra FASB, vil dette nyhetsbrevet (Heads Up) kunne være et alternativ.

Interesserte vil for øvrig løpende kunne oppdatere seg på den videre utviklingen i både dette og øvrige delprosjekter ved å følge med på http://www.iasplus.com/agenda/ias39rev3.htm, hvor det legges ut nyheter om prosjektet fortløpende.