IASB: ED/2009/12 Financial Instrument: Amortised Cost and Impairment

Den 5. november 2009 publiserte IASB et høringsutkast til endringer i IAS 39. Dette er ett av delprosjektene i et større prosjekt (se også kommentar til IFRS 9 Finansielle instrumenter) som tar sikte på å erstatte IAS 39. Høringsutkastet vil erstatte gjeldende bestemmelser om amortisert kost for finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser, og det foreslås vesentlige endringer i nedskrivningsmodellen for finansielle eiendeler til amortisert kost. I denne forbindelse gjøres det også omfattende endringer hva angår krav til presentasjon og informasjon.

Prinsipper for amortisert kost

Høringsutkastet etablerer prinsipper for måling til amortisert kost, herunder defineres formålet med amortisert kost både for finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser, og prinsippene for måling av amortisert kost forklares. Videre klargjøres bruken av disse prinsippene for instrumenter med flytende rente.

Ny nedskrivningsmodell

I motsetning til gjeldende modell for nedskrivning, hvor nedskrivning foretas først når det oppstår en tapshendelse, foreslås det en forventet tapsmodell for alle finansielle eiendeler (herunder kundefordringer og obligasjoner) som måles til amortisert kost.

Pådratt tapsmodell (”incurred loss model”)

Under gjeldende modell for nedskrivning, skal tap ved verdifall resultatføres først når det har oppstått en hendelse (en ”tapshendelse” eller en kombinasjon av hendelser) som har negativ innvirkning på estimerte fremtidige kontantstrømmer, og hvor konsekvensen for fremtidige kontantstrømmer kan måles pålitelig. Lånet forutsettes derfor tilbakebetalt i samsvar med kontraktmessige betingelser inntil det foreligger bevis på det motsatte. Det er derfor ikke tillatt å innregne verdifall basert på fremtidige forventede tap.

Forventet tapsmodell (”expected loss modell”)

I høringsutkastet foreslås det en forventet tapsmodell som innebærer at foretaket allerede fra etablering av gjeldsforpliktelsen, og gjennom hele kontraktsperioden, gjør en løpende vurdering av forventede tap. Det foreslås at brutto regnskapsført renteinntekt (kredittmargin) skal reduseres med et fratrekk for forventede fremtidige tap, selv om fremtidige tap enda ikke har oppstått. Tilhengere av modellen argumenterer for at en slik regnskapsføring er mer i tråd med hvordan instrumentet prises, enn det som er tilfelle for gjeldende modell. Dette fordi kreditor inkluderer krav til kompensasjon for forventede tap som en del av kredittmarginen i renten. Konsekvensen blir at det gradvis bygges opp en avsetning for fremtidige tap over kontraktens levetid. Normalt vil modellen gi tidligere resultatføring av tap enn under gjeldende modell.

Modellen kan kort oppsummeres som følger:

Initialt: Ved første gangs innregning av den finansielle eiendelen, estimeres forventede tap over hele kontraktens løpetid. Dette gjøres ved å estimere forventede sannsynlighetsvektede kontaktstrømmer, inklusive forventede tap, for hele kontraktens løpetid. Dette betyr ikke at tapet resultatføres allerede ved første gangs balanseføring. De initialt forventede tapene reflekteres gjennom et en justering av effektiv rente over kontraktens løpetid.

Netto renteinntekt justeres ned med initialt forventede fremtidige tap: Ved beregning av effektiv rente (effektiv rentes metode) lagt til grunn for regnskapsformål, justeres brutto renteinntekt ned med initialt estimerte forventede fremtidige tap. Det er denne netto renteinntekten (etter initialt forventede tap) som blir regnskapsført som renteinntekt. Dette i motsetning til dagens modell hvor effektiv rente inkluderer initialt forventede tap (brutto).

Over kontraktens løpetid bygges det opp en avsetning for fremtidige tap: Differansen mellom brutto rente som kunden betaler løpende, og den effektive renten (netto rente etter forventede tap), vil regnskapsføres som en avsetning for fremtidige tap. Den delen av kredittmarginen som knytter seg til initialt estimerte tap, vil derfor gradvis bygge opp en avsetning for fremtidige tap. Dette er tilfelle selv om tap enda ikke er påvist. Denne avsetningen vil reflekteres hver periode som en reduksjon i fordringen (tilsvarende avsetning for tap). Samtidig foreslås det krav om å benytte en avsetningskonto (”allowance account”) som skal inneholde alle bevegelser knyttet til avsetninger og faktiske tap (se under). Føring direkte mot fordringer vil ikke bli tillatt.

Estimat på forventede tap oppdateres løpende: Hver periode vil sannsynlighetsvektede forventede kontantstrømmer oppdateres (herunder med oppdatert forventning til fremtidige tap).

Nåverdi av endringer i forventede tap – både fordelaktige og ufordelaktige – resultatføres umiddelbart: I denne beregningen diskonteres oppdaterte forventede kontantstrømmer med eiendelens effektive rente.

I høringsforslaget gis det i visse tilfeller anledning til forenklet beregning av amortisert kost for finansielle eiendeler. Dette vil være aktuelt hvor totaleffekten bli uvesentlig. Eksempelvis vil dette typisk kunne bli aktuelt for kundefordringer og andre kortsiktige ikke-rentebærende finansielle eiendeler. Det gis eksempel på metoder for forenklet beregning. Forenklet metode må være konsistent med eksplisitt angitte prinsipper.

Nye krav til presentasjon og informasjon

Det foreslås separat presentasjon av følgende regnskapslinjer i resultatregnskapet:

Brutto renteinntekt (beregnet ved å bruke effektiv rente metode før forventede tap er hensyntatt).
Effekten av allokering av initialt forventede tap til den aktuelle perioden (dvs. andelen av tapet estimert initialt som tilhører den aktuelle perioden)
Netto renteinntekt (summen av de to linjene ovenfor).
Gevinst og tap i form av estimatendringer (effekten av endrede forventninger).
Rentekostnader (beregnet ved bruk av effektiv rente metode).

Som nevnt foreslås det krav til bruk av egen avsetningskonto (”allowance account”) for regnskapsføring av tap.

Videre foreslås det detaljerte informasjonskrav om forventede tap på finansielle eiendeler. Det foreslås krav om:

Detaljert informasjon om bevegelser på avsetningskontoen og policy for avskrivning.
Omfattende opplysninger om estimater og estimatendringer benyttet i fastsettelsen av forventede tap.
Informasjon om stress tester hvor dette utarbeides og rapporteres internt.

Det foreslås også krav til informasjon om kredittkvaliteten i finansielle eiendeler, herunder

En avstemming av endringer i finansielle eiendeler som er forfalt (såkalte ”nonperforming” finansielle eiendeler, definert som mer enn 90 dager over forfall, eventuelt som ikke anses inndrivbare), samt kvalitativ informasjon om disse.
Såkalt ”vintage information” (informasjon for hver klasse finansielle eiendeler om når lån er inngått og når de forfaller)

Fordeler med den foreslåtte modellen

De som støtter den foreslåtte modellen hevder at modellen er vesentlig bedre enn gjeldende pådratt tapsmodell. Dette begrunnes blant annet med følgende:

Gjeldende pådratt tapsmodell overvurderer (såkalt ”frontload”) renteinntekter i perioder før det konstateres tap. Dett fordi långivere inkluderer en margin som skal dekke forventede tap som en del av kredittpremien i renten.
Videre argumenteres det med at gjeldende modell er inkonsistent med hvordan foretak priser lån, fordi foretak inkluderer forventede tap som en del av marginen, noe som også bør reflekteres regnskapsmessig.
Gjeldende modeller gir en systematisk sen regnskapsføring av tap, noe som er inkonsistent med hvilke forventninger kreditor har til kontantstrømmer (faktiske tap oppstår senere enn ledelsens tapsforventninger).
Det er ikke alltid klart når en tapshendelse har oppstått under gjeldende pådratt tapsmodell.
Gjeldende pådratt tapsmodell er misvisende da et tap kan bli resultatført selv om det ikke har forekommet endringer i forventede tap (forutsetter at kontraktsfestede kontantstrømmer mottas inntil det motsatte er bevist).

Praktiske ufordringer:

IASB har innsett at det vil bli operasjonelt utfordrende og kostbart å implementere og drifte den foreslåtte modellen. Operasjonelle utfordringer kan blant annet omfatte:

Utarbeidelse av modeller og utvikling av system for å beregne estimat på fremtidige kontantstrømmer og tap over løpetiden på finansielle eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler
Nedskriving for det enkelte finansielle instrument versus for grupper (portefølje) av finansielle instrument
Behovet for å samle og lagre data for historiske tap, eller informasjon om kredittrangering, i forbindelse med estimering av forventede kontantstrømmer
Usikkerhet ved estimering og derfor behov for å gjøre vanskelige, subjektive og komplekse vurderinger ved beregning av fremtidige kontantstrømmer
Behov for å utarbeide systemer som tar hensyn til initialt forventede tap (over hele kontraktens levetid) ved bruk av effektiv rente metode
Behovet for løpende å oppdatere forventninger til tap og andre estimater på kontantstrømmer
Forholdet til regulatoriske krav.

Ikrafttredelse og respons på praktiske ufordringer ved modellen

Som følge av operasjonelle utfordringer ved modellen, har IASB besluttet å opprette et ekspertutvalg som skal gi råd til konkrete utfordringer ved implementering av modellen. Det er også gitt en uvanlig lang høringsfrist på 8 måneder, med frist 30. juni 2010, samt en frist på 3 år for implementering fra endelig publisert standard. Dette for å gi selskapene tilstrekkelig tid til å innrette seg etter de foreslåtte bestemmelsene.

Høringsutkastet er tilgjengelig her.

For mer informasjon, eksempler, samt en sammenligning mot tentativ modell fra FASB, se nyhetsbrev (Heads Up) tilgjengelig her.