Høringsutkast om inntektsføring - IFRS

Tweet 

14. november i år publiserte IASB og FASB et revidert høringsutkast (ED/2011/6) Revenue from Contracts with Customers. Det reviderte høringsutkastet forventes å være siste steg før publisering av ny inntektsføringsstandard. En innføring av de nye forslagene vil blant annet kunne føre til endringer i tidspunkt for inntektsføring og ulik presentasjon i regnskapet. Dette vil igjen påvirke selskapets nøkkeltall, noe som kan få effekter langt utover selve regnskapsrapporteringen. Virksomheter bør gjøre en grundig vurdering og analyse av hvordan forslagene i høringsutkastet vil påvirke utformingen av kundekontrakter, lånebetingelser, anvendt regnskapspraksis og systemer for registrering.

Det reviderte høringsutkastet vil for IFRS-rapporterende foretak erstatte IAS 11 Anleggskontrakter og IAS 18 Driftsinntekter, samt enkelte tolkninger. Høringssvar for det reviderte høringsutkastet må avgis innen 13. mars 2012 og en endelig IFRS er ventet innen utgangen av 2012. Obligatorisk implementering forventes tidligst fra og med årsregnskapet 2015.

Målet er at den nye standarden skal gjelde for alle bransjer og for alle typer inntekter fra kontrakter med kunder.  Høringsutkastet omtaler når inntekter skal innregnes og med hvilket beløp. Hovedprinsippet er at inntekter skal innregnes på en måte som reflekterer overføring av varer og tjenester som selger har forpliktet seg til å levere kunde, til et beløp som reflekterer vederlaget som foretaket forventer å være berettiget til. Denne prosessen deles inn i fem steg:

Steg 1: Identifisere kontrakter med kundene

Høringsutkastet angir visse krav som må oppfylles for at en kontrakt skal eksistere og gjelder alle kontrakter med kunder, unntatt de som omfattes av standarder om leieavtaler (leasing), forsikring og finansielle instrumenter.

Dersom ulike kontrakter er avhengige av hverandre, kan to eller flere kontrakter måtte innregnes samlet. Indikatorer på dette er at kontraktene er inngått samtidig, eller tilnærmet samtidig, at kontraktene er fremforhandlet som én samlet pakke med et felles kommersielt formål, at kontraktene prises i sammenheng, og at kontraktene blir utført samtidig eller i sammenheng. Ved endringer av kontrakter foreslår høringsutkastet at endringer som gjelder omfang eller pris skal innregnes separat dersom disse er distinkte, og tilleggsvederlaget reflekterer en frittstående salgspris. Dersom endringen er en modifikasjon av eksisterende kontrakt, vil regnskapsføringen avhenge av om varen eller tjenesten er distinkt fra allerede leverte varer eller tjenester eller ikke.

Steg 2: Identifisere separate leveringsforpliktelser

En virksomhet vil innregne hver leveringsforpliktelse separat kun hvis den er distinkt, det vil si at selskapet regelmessig selger varen eller tjenesten separat og kunden kan oppnå fordeler av varen eller tjenesten. Hvis en vare eller tjeneste ikke er distinkt, og følgende kriterier i høringsutkastet oppfylles, vil foretaket regnskapsføre varene eller tjenestene samlet som én enkelt leveringsforpliktelse:

• Varene og tjenestene er nært beslektet og overføring til kunden krever at foretaket også leverer en vesentlig tjeneste som omfatter å integrere de enkelte bestanddelene til en samlet leveranse, og
• Varene eller tjenestene er i stor grad spesialtilpasset for å oppfylle kontrakten.

I praksis betyr dette at et foretak kan innregne to eller flere distinkte varer eller tjenester som én enkelt leveringsforpliktelse dersom mønsteret for overføring til kunden er det samme.

Steg 3: Fastsettelse av transaksjonsprisen

Transaksjonsprisen er det vederlaget fra kunden som selskapet forventer å være berettiget til. Når foretaket skal vurdere transaksjonsprisen skal det tas hensyn til følgende forhold:

• Tidsverdien av penger: Som en praktisk tilnærming foreslår det nye høringsutkastet at tidsverdien av penger normalt ikke skal innregnes dersom perioden mellom overføring av varen eller tjenesten og endelig oppgjør forventes å være ett år eller mindre.
• Ikke-pengemessig vederlag: Skal i følge høringsutkastet måles til virkelig verdi dersom det er praktisk mulig, hvis ikke vil man se hen til (stand-alone) pris på varene eller tjenestene som leveres.
• Vederlag til kunde: Vederlag til kunde som ikke gjelder en spesifikk vare eller tjeneste fra kunden skal behandles som en reduksjon av transaksjonsprisen og inntekten.
• Usikre vederlag: I det nye høringsutkastet skal estimatet for et usikkert vederlag baseres på enten det sannsynlighetsvektede beløpet eller det mest sannsynlige beløpet, avhengig av hvilket av disse som selskapet anser best representerer det vederlaget som selskapet forventer å være berettiget til.
• Kredittrisiko: I det nye høringsutkastet skal tap på krav presenteres på egen linje i resultatregnskapet i tilknytning til brutto inntekter og ikke som en kostnad som er vanlig praksis i dag. 

Steg 4 – Allokering av transaksjonsprisen

Det nye høringsutkastet åpner for noe mer fleksibilitet i tilfeller der transaksjonsprisen skal allokeres til de enkelte leveringsforpliktelsene og verdien til den enkelte vare eller tjeneste ikke er observerbar. Eksempelvis kan en residualverdimetode være hensiktsmessig for en leveringsforpliktelse med svært variabel eller usikker verdi.

Rabatter vil generelt allokeres til alle separate leveringsforpliktelser basert på relative priser på de enkelte komponentene, med mindre hver vare eller tjeneste selges separat og observerbar salgspris underbygger hvilken leveringsforpliktelse rabatten tilhører.  Når det gjelder betinget vederlag så vil disse elementene normalt allokeres til samtlige leveringsforpliktelser, men høringsutkastet gir enkelte kriterier for når dette ikke vil være tilfelle. Alle etterfølgende endringer i transaksjonsprisen vil måtte fordeles til de ulike leveringsforpliktelsene på tilsvarende basis som ved første gangs fordeling. Endringer som fordeles til en allerede oppfylt leveringsforpliktelse vil inntektsføres, eller føres som en reduksjon i inntekt, i perioden da transaksjonsprisen endres. 

Steg 5 - Innregning av inntekter når leveringsforpliktelsene oppfylles

Inntekter skal innregnes når en leveringsforpliktelse oppfylles gjennom overføring av en avtalt vare eller tjeneste (det vil si en eiendel) til en kunde. En eiendel er overført når kunden overtar kontroll over eiendelen. Overføring av kontroll er et viktig begrep i høringsutkastet og gjelder evnen til å styre bruken av og oppnå fordeler fra en eiendel. Kontroll overføres til kunden enten over en periode eller på et gitt tidspunkt.

• Overføring av kontroll over en periode: For at en selger skal kunne innregne inntekter over en periode, må selger først konkludere med at en leveringsforpliktelse oppfylles kontinuerlig, Et foretak tilfredsstiller en leveringsforpliktelse kontinuerlig dersom minst ett av de følgende to kriterieriene er oppfylt:

• Leveransen fremstiller eller videreutvikler en eiendel som kunden kontrollerer mens eiendelen fremstilles eller videreutvikles (for eksempel når varene er i arbeid); eller
• Leveransen fremstiller ikke en eiendel som har alternative bruksområder for selger og minst ett av følgende kriterier er oppfylt: 1. Kunden mottar og konsumerer fordelen etter hvert som selger utfører hver oppgave; 2. Et annet foretak vil ikke behøve å gjenta vesentlige deler av allerede utført arbeid dersom dette foretaket skulle oppfylle de resterende forpliktelsene overfor kunden; eller 3. Selger har rett til å motta betaling for leveranser ferdigstilt «to date» og forventer å oppfylle kontrakten som avtalt.

• Overføring av kontroll på et gitt tidspunkt: Dersom en leveringsforpliktelse ikke oppfylles over en periode, oppfylles den på et gitt tidspunkt. I tillegg til den generelle kontrolldefinisjonen gir høringsutkastet en rekke indikatorer som vurderes for å fastsette tidspunkt for overføring av kontroll.

Opplysningskrav i standarden

Høringsutkastet inneholder en vesentlig utvidelse av opplysningskravene i forhold til nåværende standarder med fortolkning som omhandler inntektsføring. Formålet med opplysningskravene er at en bruker av regnskapet skal kunne forstå art, beløp, timing og usikkerhet relatert til inntekter og relaterte kontantstrømmer. Kvalitative og kvantitative opplysninger må gis på hovedområder som kontrakter med kunder, vesentlige vurderinger i anvendelsen av standarden og aktiverte kostnader knyttet til erverv og oppfyllelse av kontrakter med kunder. I tillegg legges det opp til at hovedelementene også inkluderes som opplysningskrav for delårsrapportering (IAS 34).

For mer fullstendig og utypende beskrivelse av høringsutkastet, se vårt internasjonale nyhetsbrev http://www.iasplus.com/iasplus/1111revenue.pdf

Kontak oss

	Anne Randmæl Jones Partner +47 400 20 228		Kim Andre Sjursen Manager +47 952 68 812
	Bjørn Gjøystdal Manager +47 913 30 809

Siden ble sist oppdatert