Nedskriving av goodwill - fortsatt aktuelt |
Det nærmer seg årsslutt og for mange IFRS-rapporterende foretak har tiden kommet for den årlige nedskrivningstesten av goodwill.
Testing for verdifall på eiendeler ble aktualisert i forbindelse med finanskrisen for tre år siden. Med økonomisk uro og usikkerhet flere steder i verden også denne høsten fortsetter dette å være et høyst aktuelt tema. Testing for verdifall kan by på mange utfordringer. Vi foretar i det følgende ikke på noen måte en fullstendig gjennomgang av IAS 36 Verdifall på eiendeler, men ønsker å minne om enkelte vanlige utfordringer i forbindelse med gjennomføringen av testen:
Nivå for testing av goodwill – har kjøp, salg eller restrukturering av virksomhet i løpet av året påvirket vurderingsenhetene?
Goodwill skal testes på det laveste nivået som investeringen følges opp for ledelsesformål. Dette nivået skal ikke være høyere enn et driftssegment før eventuell aggregering (som definert i IFRS 8 Driftssegmenter).
Goodwill som oppstår ved virksomhetssammenslutninger skal tilordnes de enheter som får fordeler og økt kontantstrøm som følge av oppkjøpet (synergieffekter). Dette betyr at også eksisterende virksomhet, og ikke bare den oppkjøpte delen, vil kunne tilordnes goodwill. Ved avhendelse av enheter som er tilordnet goodwill skal en del av denne goodwillen fraregnes basert på de relative virkelige verdiene av solgt og beholdt virksomhet. Ved andre omstruktureringer som påvirker sammensetning av virksomheten skal også dette prinsippet legges til grunn ved omfordeling av goodwill mellom deler av virksomheten.
Hvilke kontantstrømmer inkluderes i beregningen av gjenvinnbart beløp – er budsjettene som ligger til grunn rimelige og er forventningene realistiske?
De fleste foretak legger bruksverdi til grunn i beregningen av gjenvinnbart beløp. Denne beregningen baserer seg på fortsatt bruk av eiendelene i foretaket. Regnskapsstandarden gir retningslinjer for hvilke kontantstrømmer som skal inkluderes i nåverdiberegningen for å finne bruksverdi. Vær klar over at disse vil avvike fra virkelig verdi beregninger som illustrert i tabellen nedenfor.
Kontantstrømmene som legges til grunn i en bruksverdiberegning skal være basert på godkjente budsjetter eller prognoser over en periode på maksimum fem år. Utover denne perioden skal det legges til grunn en konstant eller reduserende vekstrate basert på forventede kontantstrømmer. Ved beregning av terminalverdien er det viktig at man tar utgangspunkt i en «normalisert» kontantstrøm, samt at man er klar over at nåverdien i terminalleddet er svært sensitiv for hvilken vekstfaktor man legger til grunn.
Sammenheng mellom kontantstrøm og diskonteringsfaktor – telles risikopåslaget dobbelt?
Ved beregning av bruksverdi tas det hensyn til spesifikk risiko knyttet til enheten (eiendelene). Regnskapsstandarden gir alternativer når det gjelder å reflektere risiko i enten kontantstrømmer eller i diskonteringsfaktoren. Det viktigste i denne forbindelse er å påse at risiko ikke regnes dobbelt, altså tas med både i kontantstrømmene og i diskonteringsfaktoren, og heller ikke motsatt, at risiko ikke reflekteres i verken kontantstrømmer eller diskonteringsfaktor. I praksis kan det være mest hensiktsmessig å inkludere foretaksspesifikk risiko i kontantstrømmene, men reflektere markeds- og bransjespesifikk risiko i avkastningskravet.
Hvilke balanseførte verdier skal gjenvinnbart beløp testes mot - sammenlignes «epler og epler»?
Når gjenvinnbart beløp er beregnet er det viktig å påse at det er konsistens mellom denne størrelsen og den vurderingsenheten det måles mot. Blant annet skal skatt, finansielle investeringer og gjeldsposter ikke inkluderes da disse ikke er en del av bruksverdiberegningen. Dersom kontantstrømmene av praktiske årsaker inneholder poster i som i teorien skulle vært utelatt må disse også tas med i balanseført verdi av vurderingsenheten. Et eksempel er behandlingen av arbeidskapital og kontantstrømeffekten av endringer i arbeidskapital. Ordlyden i regnskapsstandarden tilsier at arbeidskapital ikke skal inkluderes i balanseført verdi av vurderingsenheten. Dette medfører at kontantstrømmene må inkludere en negativ kontantstrøm i år 1 for å «kjøpe» arbeidskapital i tillegg til endringer i arbeidskapital de påfølgende periodene. En praktisk tilnærming er å inkludere kun endringer i arbeidskapital i kontantstrømmene. For å oppnå et konsistent sammenligningsgrunnlag må da balanseført verdi av arbeidskapitalen inkluderes i vurderingsenheten.
Kontakt oss
 |
Anne R. Jones Partner Audit & Advisory +47 40 02 02 28 +47 23 27 90 00 |
Siden ble sist oppdatert
