Solidaransvar for lønn - norske bedrifter kan bli ansvarlige for utbetaling av lønn til arbeidstakere ansatt hos underleverandør

Av Bjørn Ofstad og Frode Lid

De siste årene har det kommet en rekke tiltak rettet mot sosial dumping og kontroll av virksomheter. Blant annet kan nevnes reglene om godkjenning av bemanningsforetak, krav til bruk av id- kort på byggeplasser, påseplikten for bedriften og innsynsrett for tillitsvalgte. Siste skudd på stammen i regjeringens tiltakspakke mot sosial dumping er et forslag om solidaransvar for lønn. Vi vil her redegjøre kort om hovedtrekkene i forslaget og hva forslaget vil innebære for norske bedrifter.

Lovforslaget om solidaransvar for lønn - bakgrunn
Solidaransvar for lønn betyr at en oppdragsgiver hefter direkte for lønnsforpliktelsene til oppdragstaker og dennes oppdragstakere, altså uten selv å være arbeidsgiver. Målet med lovendringen er å sikre at blant annet utenlandske arbeidstakere får utbetalt lønn i tråd med allmenngjøringsforskrifter, samt å luke ut useriøse aktører i bransjen. Flere EU-land har en form for solidaransvar, for eksempel Tyskland, Frankrike og Spania. Den foreslåtte norske modellen er basert på den tyske ordningen.

Forslaget har så langt fått blandet mottagelse i høringsrundene, men Regjeringen fremmet likevel lovforslag for Stortinget 8. mai 2009 om ”lov om endring av allmenngjøring m.m. (solidaransvar m.v.)”. Lovforslaget er i skrivende stund til lovbehandling i Stortinget, og vedtagelse i lovsaken er ventet innen utgangen av juni d.å. Det er å forvente at loven blir vedtatt.

Hva vil innføring av solidaransvar medføre?
Normalt er et arbeidsforhold et avtaleforhold mellom to parter. Den ene parten, arbeidstaker, skal yte arbeidskraft mens den andre parten, arbeidsgiver, skal yte lønn. Det skal være likevekt mellom ytelsene. Forslaget om solidaransvar legger imidlertid opp til at leverandører som velger å sette ut oppdrag, skal kunne holdes ansvarlig for lønnsplikten til leverandører nedover i kontraktskjeden.

Etter lovforslaget vil solidaransvaret oppstå så snart arbeidstakers krav på lønn er misligholdt. Arbeidstaker kan straks rette sitt krav mot en valgfri oppdragsgiver oppover i kontraktskjeden, uten først å måtte forfølge kravet hos sin arbeidsgiver. Når kravet først er fremmet, vil oppdragsgiveren få en frist på 3 uker til å betale lønnskravet. Innen den tid må oppdragsgiveren ha varslet andre i kontraktskjeden, slik at man unngår at de samme lønnskrav blir innfridd av flere solidaransvarlige. Etter vår oppfatning vil ordningen med solidaransvar for lønnskrav kunne medføre en stor byrde, især for mindre oppdragsgivere. Dersom en stor underleverandør kommer i økonomiske vanskeligheter og ikke makter å betale ut lønn til sine ansatte, vil et betydelig antall arbeidstakerne kunne fremme krav mot den samme oppdragsgiveren. I tillegg til at dette kan medføre problemer for likviditeten, vil dette medføre store administrative oppgaver for oppdragsgiveren.

Ansvaret vil kun gjelde for entreprenør eller leverandør som driver næringsvirksomhet, og ikke for byggherren. Videre vil det bli krevd en viss aktivitetsplikt fra arbeidstaker som ikke har fått lønn til rett tid, slik at det vil fastsettes en frist for å fremme lønnskravet ovenfor den aktuelle oppdragsgiver. Forslaget slik det nå lyder, går ut på at kravet må fremmes innen 3 måneder etter lønnens forfallsdato.

Ved konkurs hos arbeidsgiver vil arbeidstaker måtte rette sitt krav mot statens lønnsgarantiordning, han kan her ikke velge å fremme kravet mot oppdragsgiver. Dersom oppdragsgiver har foretatt betaling til en arbeidstaker og dennes arbeidsgiver går konkurs, vil oppdragsgiver kunne få dekket sitt regresskrav under lønnsgarantiordningen. Kravet vil imidlertid kunne begrenses som følge av reglene i lønnsgarantiloven og dekningsloven. Ettersom oppdragsgiver etter disse reglene kun vil få dekket krav inntil to ganger grunnbeløpet, må oppdragsgiver belage seg på at han ikke får dekket overskytende beløp som er utbetalt.

Hvor vil solidaransvaret få anvendelse?
Solidaransvaret vil bare gjelde i såkalte allmenngjorte områder, det vil si områder der inngåtte tariffavtaler er gjeldende for de som driver innen den aktuelle næringen. Per i dag gjelder det allmenngjøringsforskrifter for byggebransjen i hele landet, slik at solidaransvaret vil gjelde for alle bedrifter i byggenæringen.
Det finnes også egne allmenngjorte forskrifter for skips- og verftsindustrien, for enkelte petroleumsanlegg på land og elektrofagene i Oslo og Akershus.

Hvordan vil et lovpålagt solidaransvar påvirke hverdagen til norske bedrifter?
Med et lovpålagt solidaransvar påføres norske oppdragsgivere en ekstra kostnadsrisiko, og gode kontrakter mellom oppdragsgiver og underleverandør vil være av stor betydning.
Lovforslaget må sees i sammenheng med andre tiltak regjeringen har iverksatt mot sosial dumping, som informasjons- og påseplikt og innsynsrett. Disse tiltakene har påført oppdragsgiver ekstra plikter ved inngåelse av kontrakt med underleverandører, og som oppdragsgiver dermed bør sørge for blir regulert i kontrakten med underleverandøren.

Påseplikten innebærer at oppdragsgiver allerede har en plikt til å påse at lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandører er i overensstemmelse med gjeldende allmenngjøringsforskrift, og at det er innført systemer og rutiner for å undersøke og om nødvendig følge opp at allmenngjøringsforskriften etterleves. Kontrakten bør derfor sikre at arbeidstakere minst skal ha de lønns- og arbeidsvilkår som følger av allmenngjøringsforskrifter, og at underleverandør har plikt til å legge frem dokumentasjon på arbeidstakers lønns- og arbeidsvilkår ved oppdragsgivers anmodning.

Oppdragsgivere i Norge bør for øvrig også være klar over sitt solidaransvar for ulike former av rapporteringer til skattemyndigheter, og at man i noen tilfeller også kan bli holdt solidarisk ansvarlig for innebetaling av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Også dette bør hensyntas i kontrakten.

Det nye lovforslaget om solidaransvar for lønn medfører at man i kontrakten også bør fastsette at oppdragsgiver har et regresskrav ovenfor underleverandør for eventuelle lønnsutbetalinger. Det bør også etableres oppgjørsmekanismer som sikrer at oppdragsgiver ikke lider tap som følge av dette, både i forbindelse med betaling av vederlag og ved frigivelse av garantier. Kontrakten bør således sikre at oppdragsgiver skal få tilsendt dokumentasjon som viser at underleverandørens lønnsforpliktelser er oppfylt, før betaling til underleverandøren finner sted eller før garantien frigis. Dersom underleverandøren ikke oppfyller sine plikter, bør det i kontrakten sikres en rett for oppdragsgiver til å holde tilbake vederlag. På bakgrunn av de nye lovbestemmelser som er innført og foreslått innført, er det vårt syn at oppdragsgivere bør vurdere sine kontrakter på nytt.