Rederne vant milliardkampen |
Høyesterett har i plenum (seks/fem) den 12. februar 2010 avsagt dom hvor overgangsreglene om beskatning av skattegjeld opparbeidet under den gamle rederiskatteordningen ble opphevd fordi de var i strid med grunnlovens § 97 om forbudet mot å gi lover tilbakevirkende kraft. Dommen har vært imøtesett med stor interesse både politisk og juridisk.
Bakgrunn
I 2007 vedtok Stortinget en ny rederiskatteordning som innebar varig fritak for skatt på overskudd. Dette ble gjort som en erkjennelse av at den opprinnelige rederiskatteordningen fra 1996 måtte forbedres og harmoniseres med andre rederiskatteordninger innenfor EU.
Samtidig innført Finansdepartementet overgangsregler til den opprinnelige rederiskatteordningen hvoretter rederiene skulle betale en skattegjeld på minimum NOK 14 mrd over en 10 års periode. Skattegjelden for disse rederiene ville samlet utgjøre om lag NOK 21 mrd, hvorav 1/3 del skulle avskrives mot miljøtiltak. Etter gjennomført ligning etter ovennevnte gikk 8 rederier til søksmål mot Staten med påstand om at ordningen var i strid med grunnlovens § 97 om at ingen lov må gis tilbakevirkende kraft.
Tilbakevirkende kraft
Den nye ordningen gav rederiordningen et endelig skattefritak og var derfor gunstigere enn den gamle. Men lovgiver mente at overgang til en bedre ordning ikke skulle gjennomføres uten beskatning. Det ble derfor innført overgangsbestemmelser som fratok rederiene valgmuligheten og innebar at beskatning kom uansett og på et tidligere tidspunkt enn den ellers ville ha gjort. Rederiene ble pålagt å betale en samlet skatt på om lag NOK 21 mrd, noe Høyesterett anser som en skatteøkning på omtrent 10%. I utgangspunktet har Stortinget stor handlefrihet på skatte- og avgiftsområdet, men det gjelder fremover i tid. I motsatt fall skal grunnlovens § 97 virke som en skranke med sitt forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft.
Alle lover som virker tilbake i tid er imidlertid ikke grunnlovsstridige. Høyesteretts tidligere tolkning av bestemmelsen avhenger av hvilket rettsområde man befinner seg på og åpner for varianter fra et absolutt forbud til en helhetsvurdering der bare særlige urimelige og urettferdige tilbakevirkninger er grunnlovstridig. Mindretallet i Høyesterett brukte sistnevnt utgangspunkt, men flertallet inntok det motsatte perspektiv og spurte istedenfor om det forelå tungtveiende samfunnsmessige behov for å godta en endring av betalingsvilkårene tilbake i tid.
Domspremissene
Høyesteretts flertall vektla følgende momenter for sitt syn:
- Tilbakevirkningen var betydelig i det den strekte seg 11 år tilbake i tid.
- Endringen innebærer en skatteskjerping på 10%. Det er snakk om store årlige beløp, både for næringen sett under ett og for enkeltrederier.
- Stortinget ønsket å sikre skipsfartsnæringen i Norge og ordningen ble etablert ut fra et klart standpunkt om at det måtte innebærer skattefordeler.
- Rederiene hadde en berettiget forventning om at skattespørsmålet var avgjort frem til det kom nye regler, og at disse da på vanlig måte skulle gjelde fremover.
Dommens praktiske betydning
Dommens slutning er at ligningen for de konkrete rederiene oppheves og henvises til ny behandling. Høyesterett sier altså kun at ligningene for rederiene hviler på feil lovgrunnlag og må oppheves.
Høyesterett gir ingen anvisninger på hvordan ny ligning skal gjennomføres og spiller dermed i praksis ballen tilbake til Stortinget med hensyn på å komme med nye overgangsregler som ikke strider mot grunnlovens § 97.
Det er verd å merke seg at rederinæringen la fram flere endringsforslag i retten og at rederinæringens prinsipale påstand var en 5% beskatning som et fullt og endelig oppgjør. Da Høyesterett ikke ville ta stilling til dette ble det altså opp til Stortinget å regne seg frem til en rettferdig pris.
De 8 selskapene som prosederte for Høyesterett var utvalgt som representanter for hele den berørte næring og andre rederier har påklaget sin ligning de aktuelle år og vil således kunne rette denne i samsvar med Høyesterettsdommen.
En konsekvens av dommen vil i alle fall være at de berørte rederier får styrket sin egenkapital ved å inntektsføre skatteregningen som tidligere har vært klassifisert som en gjeldspost i balansen. Antagelig vil dette kunne få betydning allerede for avslutning av 2009 regnskapet.
På en pressekonferanse umiddelbart etter dommen kunngjorde også Finansminister Sigbjørn Johnsen at rederier som har iverksatt betaling i henhold til terminforfall mandag 15. februar hva gjelder forskuddsskatt utskrevet i henhold til situasjonen før Høyesterettsdommen vil få slikt beløp refundert.
