Nye regler om offentlige anskaffelser |
Fra 1. juli i år vil nye regler om offentlige anskaffelser tre i kraft. Gjennomføringen vil medføre endringer i lov om offentlige anskaffelser og det vil utarbeides et nytt forskriftsverk. Den nye rettstilstanden vil ha stor betydning for næringsdrivende og vil til dels gå på rettsikkerheten løs.
Bakgrunnen for de nye reglene er gjennomføringen av EUs håndhevelsesdirektiv 2007/66/EF. Formålet med det nye direktivet er å forbedre effektiviteten av håndhevelsen av anskaffelsesregelverket, blant annet ved å sikre leverandører bedre inngrepsmuligheter før kontrakt inngås.
Direktivet har også særlig fokus på håndhevelsen av ulovlige direkte anskaffelser, og det innføres nye sanksjoner for denne typen overtredelser.
Bryter med alminnelig norsk rett
Dette innebærer at domstolene skal gis adgang til å kjenne en kontrakt uten virkning, avkorte kontraktens løpetid eller ilegge oppdragsgiver et overtredelsesgebyr. Slike sanksjoner skal også gjelde ved visse andre grove brudd på regelverket.
Det skal innføres nye sanksjoner. For visse typer overtredelser av reglene om offentlige anskaffelser stiller direktivet krav om at den inngåtte kontrakten skal kjennes "uten virkning" for hele kontraktsforholdet. Det gjelder først og fremst ved ulovlige direkte anskaffelser, som regnes som særlig grove brudd på regelverket. Videre må denne sanksjonen også innføres for visse andre grove brudd på regelverket.
Dette bryter med alminnelig norsk kontraktsrett, og ordningen etablerer en særregulering på området for offentlige anskaffelser. Endringene skaper dermed et sterkt informasjonsbehov fra næringsliv og offentlige innkjøpere.
Vil velge bot oftere enn annullering
Modellen med annullering av hele avtalen vil kun innføres for varer, prioriterte tjenester og bygge- og anleggsarbeider over EU/EØS-terskelverdiene.
Videre skal det etter reglene gis adgang til å velge om en kontrakt skal kjennes uten virkning allerede fra tidspunktet for kontraktsinngåelse («ex tunc») eller kun for fremtidig kontraktsoppfyllelse («ex nunc»). Adgangen til å kjenne kontrakten uten virkning "ex tunc" vil begrenses til de tilfeller hvor kontraktsgjenstanden kan leveres tilbake i vesentlig samme stand og mengde.
Som følge av direktivet, vil man også innføre såkalte "alternative sanksjoner", som vil si bot (overtredelsesgebyr) og avkortning av kontraktens løpetid, i stedet for eller i tillegg til at en kontrakt kjennes uten virkning.
I tillegg til å være fremmed i norsk rett, er sanksjonen "uten virkning" allerede fra tidspunktet for kontraktsinngåelse ganske upraktisk når en kontrakt først er i gang.
Det er naturlig å regne med at domstolene vil benytte de alternative sanksjonene hyppigere enn annullering av kontrakter med "tilbakevirkende kraft" som man har lagt opp til.
KOFA strippes
I norsk anskaffelsesrett har hatt et dobbeltsporet system, hvor klagerne har hatt valget mellom domstolsbehandling og rådgivende behandling i KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) som et alternativt lavterskeltilbud.
Departementet har ment at håndhevelsen av anskaffelsesretten i Norge nå bør bygge mer på en domstolmodell, kombinert med en rent rådgivende behandling gjennom KOFA. Det innebærer at sanksjonene mv. som følger av det nye håndhevelsesdirektivet legges til domstolene.
De nye sanksjonene som innføres med gjennomføringen av direktivet medfører at KOFAs adgang til å ilegge overtredelsesgebyr ikke kan videreføres, men overføres til domstolene.
KOFAs særegne rolle som klagenemnd med fullmakt til å treffe sanksjoner vil forsvinne. Nå vil KOFA utelukkende bli et rådgivende organ slik vi kjenner andre klagenemnder.
Må til tingretten for å få erstatning
Den nye håndhevelsesmodellen har både positive og negative effekter for de næringsdrivende.
En overføring av all sanksjonskompetanse fra KOFA til domstolene vil øke forutberegnelighet og forholdsmessighet ved valg av reaksjon, hvilket er positivt.
På den annen side vil de nye anskaffelsesreglene marginalisere KOFA, og bidra til at de næringsdrivende mister et viktig verktøy i mindre saker.
Etter det nye systemet tvinges de næringsdrivende til å stevne forvaltningsbedriften inn for tingretten for å få medhold i et erstatningskrav fordi KOFA ikke vil kunne uttale seg om erstatningsspørsmål etter de nye reglene.
Det er et langt større skritt og en langt større barriere å ta ut et søksmål for domstolene enn å sende inn en klage til KOFA.
Går på rettssikkerheten løs
Det tas sikte på å innføre en svært kort søksmålsfrist på kun én måned dersom man vil klage på en tildeling som allerede er signert.
I tillegg vil de nye reglene kun gi rett til én begrunnelse, i motsetning til dagens system der man i praksis også i tillegg kan kreve en mer utfyllende begrunnelse i etterkant. Den nye begrunnelsen skal gis automatisk sammen med meddelelsen om tildelingsbeslutningen.
Det kan argumenteres for at dette går på rettssikkerheten løs. I løpet av kun én måned må tilbyderen altså vurdere saken og finne ut om hun vil reise søksmål mot myndighetene eller ikke.
Beslutningen om å gå til søksmål må baseres på en kanskje standardisert og enkel begrunnelse i en meget komplisert og omfattende anbudskonkurranse.
Utropt feil vinner?
For øvrig videreføres dagens regler om å kunne begjære midlertidig forbud mot signering av en kontrakt der man mener det er utropt feil vinner av anbudskonkurransen.
Når det gjelder forsyningssektorene, vil endringene i hovedsak bli identiske med endringene for klassisk sektor.
Antakelig vil domstolene også i forsyningssektorene, i motsetning til etter dagens regler, gis adgang til å sette til side ulovlige beslutninger og treffe beslutning om midlertidig forføyning.
For mer informasjon:
 |
Joakim Marstrander Partner/Advokat Deloitte Advokatfirma Tlf: 48 12 63 26 |
Siden ble sist oppdatert
