Pensjonsreformen åpner for fleksibelt uttak – utfordrer dette arbeidsgivers bemanningssituasjon?

Som de fleste vet trer endringer i folketrygdloven om alderspensjon og pensjonsopptjening i kraft den 1. januar 2011. Endringer i folketrygdloven knyttet til opptjening og utbetaling av alderspensjon innebærer at både reglene om AFP i privat sektor og tilleggspensjonsordninger, som innskuddspensjon og ytelsespensjon, er tilpasset folketrygdloven.

Endringene innebærer i korte trekk ny opptjeningsmodell, fleksibelt uttak, levealder justering og nye reguleringsbestemmelser. Hovedprinsippene og formålet med endringene vil være at det skal lønne seg å jobbe så lenge som mulig og man får større mulighet til å velge tidspunktet for uttak av alderspensjon.

På en annen side vil endringene kunne reise nye problemstillinger i forhold til arbeidstakers rett til redusert arbeidstid sett i sammenheng med arbeidsgivers mulighet til å tilby en fleksibel arbeidstid.

Pensjonsreformen - folketrygden

Etter det gamle regelverket ble alderspensjon beregnet ut fra de 20 årene den ansatte hadde best opptjening, den såkalte besteårsregelen. Etter den nye ordningen blir alderspensjonen beregnet ut fra all inntjening fra 13 år til 75 år. Dette kalles alleårsregelen og skal motivere arbeidstakere til å stå lengre i arbeidslivet.

Samtidig som at pensjonsreformen skal stimulere folk flest til å stå lengre i arbeidslivet åpner folketrygdens pensjonsreform for at alle personer født i 1943 eller senere kan ta ut pensjon fra fylte 62 år, forutsatt at man har tilstrekkelig opptjening. Fra fylte 62 år kan man velge om man vil ta ut 20%, 40%, 50%, 60%, 80% eller 100 % pensjon.

Pensjonsreformen åpner for fleksibelt uttak av pensjon, slik at man kan kombinere jobb og pensjon. Dette i motsetning til gammel ordning som medførte kutt i pensjon dersom man jobbet ved siden av.

Kollektive private tjenestepensjonsordninger

I oktober la Finansdepartementet frem sitt lovforslag som legger opp til en tilpassning av kollektive tjenestepensjonsordninger etter endringene i folketrygdens alderspensjon. Forslaget gir den ansatte en mulighet til fullt, eller redusert, uttak ved fylte 62 år. Ved redusert uttak kan den ansatte velge å jobbe deltid, noe som igjen vil medføre fortsatt opptjening av pensjon. Ansatte vil i tillegg ha mulighet til å ta ut tjenestepensjon, uten at det tas ut alderspensjon fra folketrygden.

I tillegg vil nye AFP i privat sektor gi rett til fullt AFP-tillegg fra fylte 62 år, uten avkortning mot annen inntekt. Til sammenligning vil nåværende AFP ordning bli avkortet ved all inntekt over 15.000 per år.

Vi ser imidlertid at fleksibelt uttak av pensjon fra fylte 62 år kan by på visse utfordringer for arbeidsgiver i forhold til å tilpasse sitt behov for arbeidskraft. Særlig aktuelt er dette sannsynligvis i mindre og mellomstore virksomheter.

Arbeidsrettslig rett til redusert stilling

Som en del av departementets arbeid med endring av tilleggspensjonsordningene er det fremhevet at adgangen til å kombinere lønn og pensjon ikke skal påvirke arbeidstakerens eventuelle rett eller adgang til å jobbe i redusert stilling. Dersom arbeidstakeren ønsker å kombinere uttak av pensjon med redusert stilling, legger departementet til grunne at dette må avtales mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

Sett i lys av dette blir det naturlig å se hen til arbeidsmiljølovens § 10-2 fjerde ledd som åpner for at arbeidstaker som har fylt 62 år har rett til å få redusert sin arbeidstid. Arbeidstaker har i slike tilfeller i utgangspunktet rett til å gå tilbake til tidligere arbeidstid.

For en arbeidsgiver er det viktig å være klar over at en arbeidstidsreduksjon etter denne bestemmelsen kan kreves av arbeidstaker dersom dette kan skje uten vesentlig ulempe for virksomheten. For en arbeidsgiver vil dette innebære man tillegges bevisbyrden for om en redusert stilling er til vesentlig ulempe for arbeidsgiver eller ikke. Denne bestemmelsen har neppe vært i aktiv bruk frem til nå, men i lys av ny fleksibel pensjonsalder kan vi kanskje tenke oss at arbeidsgiver vil kunne oppleve et større press fra eldre arbeidstakere om reduserte stillinger. Uten at bestemmelsen har vært prøvd i utstrakt grad i praksis frem til nå, vil vi anta at grunnlaget for at en arbeidsgiver skal kunne nekte dette vil måtte være saklig og objektivt. Dette vil i seg selv innebære at en arbeidsgiver bør legge opp til skikkelig prosesser dersom eldre arbeidstakere fremsetter ønske om redusert arbeidstid, slik at arbeidsgiver i hvertfall i ettertid kan dokumentere at det er foretatt objektive og grundige vurderinger før en forespørsel eventuelt avslås.

En annen side av samme sak vil være at ønske om redusert arbeidstid, med rett til å komme tilbake til tidligere arbeidstid, vil kunne øke behovet for midlertidige ansettelser eller vikarer. Normalt skal det ansettes fast med mindre unntakene for midlertidig ansettelse er til stedet. I tilfeller vi her står ovenfor vil alternativet etter vår oppfatning være bruk av vikarer, som erstatning for deltidspensjonisten, noe som muligens kan væreproblematisk i henhold til gjeldende rett. Slik vi ser det vil innføringen av pensjonsreformen medføre økt behov for bruk av vikarer, noe som kan forrykke ønske om stabilitet i arbeidsstokken i mindre og mellomstore virksomheter.

Avslutningsvis er det kanskje verdt å nevne at myndighetene, etter hva vi kjenner til, ikke enda er ferdig med vurderingene knyttet til retten til sykepenger for eldre arbeidstakere som tar ut hel eller delvis pensjon samtidig som de fortsetter å arbeide. I utgangspunktet er det et prinsipp om at en person ikke skal kunne motta flere ytelser fra trygden samtidig, slik at det ikke er gitt at eldre arbeidstakere som mottar pensjon vil ha fulle rettigheter til sykepenger. Resultatet av disse vurderingene vil vi kanskje snart se, men det er ikke tvil om at dette vil kunne ha stor betydning for arbeidsgiver og økonomien knyttet til å ha ansvar for eldre arbeidstakere som samtidig mottar pensjon.

Kontakt
Gro Forsdal Helvik
Partner/Advokat
Tlf: 23 27 96 28

Bjørn Ofstad
Advokat
Tlf: 23 27 96 27