Statsbudsjettet 2011

Statsbudsjettet 2011 
- Virkninger av nye skatte- og merverdiavgiftsregler

 Innledning 

Finansdepartementet har den 5. oktober 2010 lagt frem forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2011. Det er begrensede endringer på skatte- og avgiftsområdet. De viktigste foreslåtte endringene knytter seg til følgende:

Skatt

• Endring i pensjonsbeskatningen
• Utvidelse og justeringer i ordning med fradragsrett for gave til visse frivillige organisasjoner
• Utgiftsgodtgjørelse for tjenestereiser
• Endringer i skattesystemet for Svalbard
• Eiendomsskatten på næringseiendom utvides
• Innstramming i fritaksmetoden vedrørende realisasjon av eierandeler i borettslag og boligaksjeselskap
• Forslag til endringer i grunnrentebeskatningen
• Endring av klage- og søksmålsfrister, samt rentebestemmelser

Mva

• Avgiftsplikt ved innførsel av elektroniske tjenester til privatpersoner og veldedige organisasjoner
• Fritak ved eksport av elektroniske tjenester til privatpersoner og organisasjoner er hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet
• Ikke avgiftplikt på omvisningstjenester ("guiding")
• Nye regler om retting av tidligere innsendte omsetningsoppgaver i favør de avgiftspliktige
• Søksmålsfrister i merverdiavgiftsloven og tolloven
• Avgift på motorvogner mv omfatter engangsavgift, vrakpantavgift, årsavgift, vektårsavgift og omregistreringsavgift

Det er imidlertid verdt å merke seg at Finansdepartementet uttaler at de vil komme tilbake i løpet av høsten, evt. senere, på enkelte punkter. Dette gjelder først og fremst arbeidet med lovregulering av visse former for grenseoverskridende omorganisering og omdanning, jf. Finansdepartementets høringsnotat av 18. januar 2010. Departement har her mottatt en rekke bemerkninger til høringsforslagene, som nå er til vurdering. Finansdepartementet vil også komme tilbake til foreslåtte endringer vedrørende Skattefunnsordningen i høringsnotat av 24. september 2010 etter at departementet har vurdert mottatte høringsuttalelser.

Ellers skrinlegger Finansdepartementet forslaget om at styret pålegges å behandle selskapets skatte- og avgiftsmessige forhold minst en gang hvert regnskapsår, jf. arbeidet med 'Tiltak mot skatteunndragelser' behandlet i NOU 2009:4. Bakgrunnen for dette ser ut til å være at dette kan være egnet til å oppfattes som en slags "minimumsstandard". Flere andre forslag fra Skatteunndragelsesutvalget er imidlertid allerede fulgt opp ved lovendringer, herunder tiltak som retter seg mot kontante betalingsmidler. Departementet konkluderer også at det ikke bør arbeides videre med innføring av solidaransvar i for skatter og avgifter i bygg- og anleggsbransjen basert på en skattekontomodell eller en registermodell. Det vil imidlertid arbeides videre med andre tiltak for å begrense useriøse forhold i bransjen.

I Prop. 1 S (2010-2011) fra Finansdepartementet omtales dessuten evaluering av skattereformen 2006, herunder at Regjeringen i St.meld. nr. 1 (2008-2009) Nasjonalbudsjettet 2009 varslet at den vil gjennomføre en grundig evaluering av reformen. Departementet uttaler i denne forbindelse følgende:

"Evalueringen skal gi en bred gjennomgang av de økonomiske, fordelingsmessige og administrative virkningene av reformen. Det legges særlig vekt på å analysere endringene i beskatningen av næringsinntekt fra ulike organisasjonsformer for å avdekke om inntektsskiftingsproblemet (kamuflering av arbeidsinntekt som kapitalavkastning) er tilfredsstillende løst. Aksjonærmodellen og fritaksmetoden gjennomgås grundig med tanke på å avdekke eventuelle uheldige økonomiske eller provenymessige virkninger. Statistisk sentralbyrå har fått i oppdrag å analysere ulike sider ved aksjonærmodellen og reformens fordelingsvirkninger. Det er også satt ut et oppdrag med å analysere de administrative kostnadene ved reformen."

Det er forventet at evalueringen av skattereformen fortsatt vil ta noe tid og at forslag til endringer legges frem i forbindelse med statsbudsjettet 2012.

Personbeskatning

Endringer i pensjonsbeskatningen
Regjeringen foreslår endringer i skattereglene for pensjonsinntekt med virkning fra og med inntektsåret 2011. Forslaget innebærer at dagens skattebegrensningsregel som bl.a. gjelder for AFP-pensjonister og alderspensjonister erstattes av et nytt skattefradrag som kun gjelder pensjonsinntekten.

Gjeldende skattebegrensningsregel gir en høy marginalskatt for AFP- og alderspensjonister med lave og middels inntekter. Det foreslåtte skattefradraget er kun rettet mot pensjonsinntekt, slik at marginalskatten på arbeidsinntekter og kapitalinntekter vil være på samme nivå som for lønnsmottakere.. Det foreslåtte skattefradraget vil fastsettes uavhengig av inntekten til ektefelle eller samboer. Fullt skattefradrag er foreslått satt til 28.150 i 2011.

Skattefradraget reduseres ved bl.a. ved uttak av gradert alderspensjon etter folketrygden, ved prosentvis reduksjon av AFP når slik pensjon er redusert mot arbeidsinntekt og i tilfeller en har mottatt pensjon som nevnt deler av året. Videre reduseres fradraget ved pensjon som overstiger visse trinn; 15,3 % reduksjon for pensjonsinntekt over 158.650 (trinn 1) og 6 % på pensjonsinntekt over 242.000 (trinn 2).

Særfradraget for alder på inntil 19 368 kroner er foreslått fjernet. I tillegg økes trygdeavgiften på pensjonsinntekten økt fra 3 % til 4,7 %.

Nedenfor gis eksempler på beregning av skatt etter gjeldende regler og etter de nye pensjonsskattereglene (Eksemplene er delvis basert på tall fra Finansdepartementet).

I alle eksemplene er det forutsatt fullt uttak av pensjon fra folketrygden.

Eksempel 1: Beregning av skatt for pensjonist med 200 000 kroner i pensjon og 5 000 kroner i kapitalinntekter.

I eksempel 1 vil utliknet skatt bli kr 3.406 lavere enn i 2010 for en person som har samme inntektsnivå i 2011 som i 2010.

Eksempel 2: beregning av skatt for pensjonist med 250 000 kroner i pensjon, 100 000 kroner i lønnsinntekt og 5 000 kroner i kapitalinntekter:

I eksempel 2 vil utliknet skatt bli kr 6.291 lavere enn i 2010 for en person som har samme inntektsnivå i 2011 som i 2010.

Under forutsetning av at en person ikke har over kr. 200.000 i formue innebærer regjeringens forslag at en enslig alderspensjonist med kun pensjon vil få en skattelette eller en uendret skatt opp til en pensjonsinntekt på 318 000 kroner. Ved høyere pensjonsinntekt vil skattenivået øke i forhold til dagens satser.

Det er forventet at rundt 30 % av alle AFP og alderspensjonister vil få en økt skattebyrde som følge av de foreslåtte endringene. Disse har en gjennomsnittlig inntekt på i overkant av kr 400 000.

Utvidelse og justeringer i ordning med fradragsrett for gave til visse frivillige organisasjoner
Det er i Statsbudsjettet for 2011 foreslått å utvide ordningen med skattefradrag for gave til frivillige organisasjoner i skatteloven § 6-50, slik at det også gis fradrag ved inntektsfastsettelsen for gaver gitt til visse frivillige organisasjoner med sete i EØS-området. Bakgrunnen for forslaget er at gjeldende ordning, hvor det på nærmere lovbestemte vilkår gis fradrag ved inntektsfastsettelsen for pengegaver til frivillige organisasjoner som har sete i Norge, er vurdert til å være i strid med EØS-avtalen av EFTAs overvåkingsorgan, ESA.

Regelendringen vil innebære at norske skattytere vil kunne få fradrag for gave til visse frivillige organisasjoner med sete i EØS-området, forutsatt at de generelle vilkårene for slikt fradrag er oppfylt

I forbindelse med at ordningen utvides til å gjelde innenfor EØS-området er det også, for å hensynta enkelte utfordringer som antas å kunne oppstå ved utvidelsen, foreslått noen generelle innstramninger. Blant annet er det foreslått at fradragsretten for gaver til mindre tros- og livssynssamfunn uten nasjonalt omfang oppheves. Videre foreslås det også justeringer i ordningen for fradrag for gaver til organisasjoner med kulturvern som formål, ved at Finansdepartementet skal gis forskriftshjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser om hvilke områder innenfor kulturvern som skal kvalifisere for å komme inn under gavefradragsordningen.

I forbindelse med regelendringene foreslår Departementet også at det tas inn en bestemmelse i skatteloven § 6-50 om at det hvert år skal offentliggjøres en liste over hvilke frivillige organisasjoner som har mottatt fradragsberettigede gaver og samlet gavebeløp den enkelte organisasjon har mottatt. Bakgrunnen for dette er at ordningen med skattefradrag anses å innebære at offentlige midler kanaliseres inn til de frivillige organisasjonene, og at opplysninger om det offentliges bruk av skattepenger bør være gjenstand for offentlig innsyn.

Utvidelsen av ordningen til å gjelde innenfor EØS-området er foreslått å trå i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2010. Innstramningene i reglene er først foreslått satt i kraft fra og med inntektsåret 2011.

Utgiftsgodtgjørelse for tjenestereiser
Godtgjørelse fra arbeidsgiver til arbeidstaker til dekning av utgifter til bl.a. kost og losji på tjenestereiser har lenge vært skattefri så lenge nivået tilsvarer godtgjørelsen som følger av statens særavtaler (statens satser).

Det private næringsliv legger i hovedsak statens satser til grunn for reisegodtgjørelse til ansatte. Dette innebærer at særavtalenes virkning er svært omfattende.

Regjeringen finner koblingen mellom særavtalene og skattereglene uheldig ettersom et vesentlig område innenfor skattereglene dermed i realiteten fastsettes av en avgrenset gruppe i arbeidslivet. Man ønsker også å sikre at skattemessige hensyn inngår i fastsettelsesprosessen og at brukere skal kunne forholde seg utelukkende til skattereglene uten å måtte se hen til særavtalene.

På bakgrunn av dette har regjeringen besluttet at skatteregler for reisegodtgjørelse ikke lenger skal være knyttet opp til særavtalene, men at skattereglene skal angi de skattefrie grensene for de ulike godtgjørelsene.

Dagens skattefrie nivågrenser videreføres i 2011. Endringen vil derfor ikke ha noen faktiske konsekvenser for skattlegging av ansatte i det kommende inntektsår.

Endringer i skattesystemet for Svalbard
Det er foreslått endrete regler for beskatning av personer som oppholder seg eller har oppholdt seg på Svalbard. Følgende er blant annet foreslått (endringer i Svalbardskatteloven av 29. november 1996):

• Den som før opphold der ikke har vært bosatt i Norge (herunder Svalbard) i løpet av de 10 siste årene, vil i en periode på 5 år som hovedregel ha begrenset skatteplikt til Svalbard (det vil si at bare arbeids- og virksomhetsinntekter innvunnet på Svalbard samt inntekt fra fast eiendom der beskattes der)
• Skatteplikt som bosatt der vil opphøre ved sammenhengende opphold utenfor Svalbard på 183 dager i en12 måneders periode.
• Arbeidsinntekter en har fått en ubetinget rett til før utflytting fra Svalbard skattlegges på utflyttingstidspunktet.
• Dagens praksis med pendlerfradrag innstrammes fra 2014
• Dagens praksis for beskatning av ansatte i Trust Arktikugol (russere mv som arbeider i Barentsburg) utfases

Selskaps og næringsbeskatning

Eiendomsskatten på næringseiendom utvides
Regjeringen foreslår å utvide kommunenes adgang til å skrive ut eiendomsskatt på næringseiendom, ved å gi kommunene anledning til å avgrense eiendomsskatteutskriving til næringseiendom generelt.

Kommunene kan i dag velge å skrive ut eiendomsskatt a) kun i bymessig utbygde strøk (inklusive all næringseiendom) b) kun på såkalte "verk og bruk", c) på både a) og b) eller d) i hele kommunen. Dersom regjeringens forslag blir vedtatt, vil kommunene få to alternativer til å velge mellom, ved at det e) kan skrives ut eiendomsskatt kun på alle næringseiendommer i kommunene og f) en kombinasjon av alternativ a) og e).

I mange kommuner er det politisk motstand mot å skrive ut eiendomsskatt på boliger mens det oppleves som mindre problematisk å utskrive eiendomsskatt på bedriftene. Etter dagens regler har kommunene i så fall vært henvist til å skrive ut eiendomsskatt på de såkalte "verk og bruk".

Begrepet "verk og bruk" omfatter grovt forenklet alle faste anlegg for produksjon av varer og tjenester der anlegget i seg selv har en funksjon i produksjonen, herunder alt fra verksteder og fabrikker til losseanlegg, kaianlegg og telenett. Avgrensningen har imidlertid vist seg svært vanskelig å anvende i praksis. Dette gir jevnlig opphav til konflikt mellom skattytere og de aktuelle kommunene. Hovedgrunnen er at avgrensningen stammer fra eldre lovgivning som ikke senere er tilpasset de samfunnsmessige endringene fra lovgivers side; dagens ordlyd stammer opprinnelige fra ordlyden i landsskatteloven av 1882, kun justert litt ved vedtagelsen av landskatteloven av 1911.

Det nye begrepet "næringseiendom" vil i tillegg til det som omfattes av "verk og bruk" også omfatte "kontorlokaler, parkeringshus, butikker, varelager, hoteller, serveringssteder med mer", med andre ord gis det heller ikke her en spesielt presis definisjon av begrepet. I forarbeidene presiseres kun at boligeiendom som leies ut ikke skal omfattes av begrepet, uansett om utleien foregår i et slikt omfang at boligutleien anses som næringsvirksomhet. Det skal også bemerkes at endringen ikke vil få betydning for næringseiendom som er særskilt unntatt fra eiendomsskatteplikt iht. andre bestemmelser i eiendomsskatteloven, som eksempelvis jord- og skogbrukseiendom.

Ved å gi kommunene anledning til å likebehandle næringseiendommer uavhengig av den foreldede avgrensningen mellom "verk og bruk" og annen næringseiendom, antar vi at regjeringen derved åpner for en økende tendens blant kommunene til å skrive ut eiendomsskatt på næringseiendom.

Det er foreslått at lovendringen skal gis virkning fra og med skatteåret 2011. I overgangsbestemmelsene er det foreslått at kommuner som for 2011 velger å utvide eiendomsskatteutskrivingen slik at den omfatter andre næringseiendommer enn "verk og bruk" skal få utsatt fristen for å skrive ut eiendomsskatt i kommunene fra 1. mars til 30. juni 2011.

Innstramming i fritaksmetoden vedrørende realisasjon av eierandeler i borettslag og boligaksjeselskap
Fritaksmetoden strammes inn ved at realisasjon eller uttak av eierandeler i borettslag og boligaksjeselskap gjøres skattepliktig. Gevinst vil nå bli beskattet som alminnelig inntekt og tap vil igjen gi tapsfradrag.

Bakgrunnen for forslaget er at Departementet anser fritaksmetoden å favne for vidt og forslaget må ses i sammenheng med ønsket om å slå ned på investering og spekulasjon med aksje- og borettslagsleieligheter. Det har ikke vært tillatt å etablere nye boligaksjeselskaper siden 2005, slik at nyetableringer med en eierform som faller under fritaksmetoden nå er begrenset til borettslag.

Foruten boligbyggelag eller annen yrkesutøver som skal oppføre borettslag, er det i utgangspunktet ikke tillatt for andre enn privatpersoner å eie andeler i borettslaget. Det er heller ikke tillatt for privatpersoner å eie mer enn én boenhet i hvert borettslag. Fra 1. januar 2011 er det også foreslått at det skal være forbudt å inngå avtale om kjøp av borettslagsandel mellom næringsutøveren som oppfører bygget og kjøper som ikke har rett til å eie borettslagsandelen senere.

Hovedformålet med denne skatteendringen vil være å hindre at utbygger av borettslag erverver andeler under etableringen av borettslaget for så å selge disse med skattefri gevinst (med unntak for 3 %-regelen) senere. I tillegg rammes selskaper som besitter eldre aksjeleiligheter.

Departementets forlag innebærer at det gjøres et eget unntak for uttak og gevinst fra borettslag og boligaksjeselskaper sktl. § 2-38, som omhandler fritaksmetoden. Departementet varslet de foreslåtte innstrammingene i fritaksmetoden i et høringsnotat 11. juni 2010 og ikrafttredelsestidspunktet vil settes til denne datoen dersom forslaget blir vedtatt

Forslag til endringer i grunnrentebeskatningen
Den lenge uklare situasjonen knyttet til fradragsrett for fallrettsleie er nå avklart i Statsbudsjettet. Departementet foreslår å klargjøre, gjennom en lovendring, at kostnader til leie av fallrettighet ikke kan komme til fradrag i beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt. I tillegg foreslår departementet at det heller ikke skal gis fradrag i beregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt for avskrivning på tidsbegrensede fallrettigheter og at fallrettigheter ikke skal inngå i grunnlaget for fri inntekt.

I forbindelse med etableringen av et felles svensk-norsk EL-sertifikatmarked fra 1. januar 2012 foreslår departementet at inntekter fra EL-sertifikater skal inngå i grunnrenteinntekten. EL-sertifikatordningen skal fungere slik at de som etablerer ny produksjon av fornybar energi skal få utstedt et visst antall EL-sertifikater. En del av den sertifikatsberettigede produksjon av ny fornybar kraft i Norge vil komme fra vannkraft. Inntekter fra EL-sertifikater vil inngå i alminnelig inntekt og vil bli beskattet med 28 %. I dagens regelverk inngår imidlertid ikke EL-sertifikatene i grunnrenteinntekt for vannkraftverk.

Mulige endringer i eiendomsskatten for kraftverk i 2012
For kraftverk med påstemplet merkeytelse på over 10 000 kVA skal anleggenes formuesverdi legges til grunn ved eiendomsskatteutskrivningen, dog fastsatt innenfor gitte maksimums- og minimumsregler. Landssammenslutninger av vasskraftkommuner (LVK) har henvendt seg til Finansdepartementet og foreslått å fjerne maksimumsgrensen i eiendomsskatten for kraftverk. En slik opphevelse av maksimums- og minimumsreglene vil for kraftverkseiere medføre en økning av skattebelastningen med kr 350 000 000. Departementet mener at disse spørsmålene må vurderes nærmere og legger opp til en høring og at saken kan legges frem i Statsbudsjettet for 2012.

Utvidelse og justeringer i ordning med fradragsrett for gave til visse frivillige organisasjoner
Reglene er de samme for selskaper som for personer, se over om samme tema under "Personbeskatning"

Avgifter

Avgiftsplikt ved innførsel av elektroniske tjenester til privatpersoner og veldedige organisasjoner 

Generelt om forslaget
Etter dagens regelverk skal næringsdrivende og offentlig virksomhet selv beregne innførselsmerverdiavgift ved innførsel av elektroniske tjenester. Privatpersoner og veldedige ikke-avgiftspliktige organisasjoner har derimot ikke noen slik plikt. Finansdepartementet foreslår nå å avgiftsbelegge innførsel av elektroniske tjenester til privatpersoner og veldedige organisasjoner med virkning fra 1. juli 2011.

Begrunnelsen for forslaget er at privatpersoners kjøp av elektroniske tjenester både innenlandsk og fra utlandet er økende. Det gjelder ikke minst e-handel med musikk spill, programvare, bøker og tidsskrifter. At det må betales merverdiavgift på kjøp av slike tjenester i Norge, mens tilsvarende tjenester kan kjøpes uten merverdiavgift fra utlandet, innebærer en betydelig konkurransevridning i disfavør av norske tilbydere. Denne konkurransevridingen ønsker Finansdepartementet nå å motvirke.

Avgiftsplikten vil gjelde for "elektroniske tjenester", dvs fjernleverbare tjenester som leveres over internett eller annet elektronisk nett. Dette innbefatter digitale produkter, elektroniske kommunikasjonstjenester, herunder bredbåndstelefoni, internettilgang, kringkastingstjenester - uavhengig av om forsendelsen skjer via tradisjonell radio- tv-nett internett eller et annet nett.

De elektroniske tjenestene må dernest ikke kunne anskaffes uten informasjonsteknologi hvor tjenestene hovedsakelig er automatisert. Tjenestene må dermed faktisk leveres via et elektronisk nett. Tjenestene må hovedsakelig, det vil i avgiftsrettslig terminologi for 80 % vedkommende, være automatisert og involvere minimal menneskelig inngripen.

Tjenester som ikke anses som elektroniske vil ikke omfattes av den utvidede avgiftsplikt. Finansdepartementet uttaler at en konsulenttjeneste levert som vedlegg til en e-post ikke vil være noen elektronisk tjeneste i denne sammenheng. Det har sammenheng med at tjenesten også kan leveres på annen måte enn elektronisk, f.eks ved en postforsendelse. Det må påregnes at det vil dukke opp flere avgrensningssituasjoner i denne forbindelse.

Registrering 
For å effektuere de nye reglene vil en utenlandsk tilbyder av elektroniske tjenester måtte avgiftsregistrere seg i Norge. Utenlandsk tilbyder som ikke har hjemsted eller forretningssted i Norge vil kunne velge å registrere seg enten ved norsk merverdiavgiftsrepresentant eller direkte uten representant ved en forenklet modell. Hvis den utenlandske tjenesteleverandør velger å registrere seg etter en forenklet modell, vil han ikke ha fradragsrett for merverdiavgiftskostnader påløpt for virksomheten i Norge, slik som han vil ha ved merverdiavgiftsrepresentant registrering. Slike kostnader vil den utenlandske tjenesteleverandør ved en forenklet registrerings- og rapporteringsmodell måtte søke refundert via refusjonsordningen for merverdiavgift for utenlandske næringsdrivende.

Finansdepartementet legger for øvrig til grunn at næringsdrivende og offentlig virksomhet fortsatt skal beregne "reverse charge" merverdiavgift ved innførsel av elektroniske tjenester som i dag. Forslaget innebærer dermed at den utenlandske tjenestetilbyder må ha en klar oppfatning for å kunne foreta en korrekt avgiftshåndtering av hva slags norske kunder han leverer til.

Provenyvirkningene ved utvidelse av avgiftsplikten ved innførsel av elektroniske tjenester anslås til ca. 150 mill kroner i året.

Fritak ved eksport av elektroniske tjenester til privatpersoner og organisasjoner er hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet
Etter gjeldende regelverk skal norske eksportører av tjenester som ikke helt ut er til bruk i utlandet fakturere med norsk merverdiavgift når tjenestene omsettes til privatpersoner og organisasjoner som ikke er næringsdrivende eller offentlig virksomhet hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet.

Det foreslås i samsvar med utvidelse av avgiftsplikten for innførsel av elektroniske tjenester at eksport av tilsvarende tjenester også til privatpersoner og organisasjoner etter 1. juli 2011 skal kunne leveres uten beregning av norsk merverdiavgift.

Ikke avgiftplikt på omvisningstjenester ("guiding")
I forbindelse med endringene av merverdiavgiftsregelverket på kultur- og idrettsområdet trådte i kraft 1. juli 2010, ble det foreslått at omvisningstjenester som guiding og lignende skulle bli omfattet av avgiftsplikten med en sats på 8 %. Med få unntak var høringsinstansene negative til forslaget. Departementet har nå kommet fram til at det ikke bør innføres merverdiavgiftsplikt på omvisningstjenester. Det fremlegges derfor ikke forslag om innføring av slik avgiftsplikt.

Arbeidet med nye regler om fradragsrettens grenser for delte virksomheter avsluttes
Finansdepartementet skal i de senere år ha arbeidet med forslag om nye regler om fradragsrettens grenser for virksomheter med både avgiftspliktige og ikke-avgiftspliktige inntekter ("delte" eller "kombinerte" virksomheter"). Ifølge Finansdepartementet er det imidlertid ikke lenger behov for å fremme forslag om nye regler om dette, idet fradragsrettens grenser for delte virksomheter - ifølge departementet - langt på vei har blitt avklart i rettspraksis. Finansdepartementet vil på den annen side se nærmere på hvilke deler av fradragsbestemmelsene/ fordelingsbestemmelsene som i praksis skaper problemer og tolkningstvil i medhold av gjeldende regler. Det angis ikke noe tidspunkt for når dette arbeidet skal være ferdig.

Nye regler om retting av tidligere innsendte omsetningsoppgaver i favør de avgiftspliktige 
Det fremsettes forslag om å lovfeste de avgiftspliktiges rett til å rette tidligere innsendte omsetningsoppgaver i egen favør. Retting skal kunne skje for terminer inntil tre år tilbake i tid.

Krav om retting skal skje gjennom innsendelse av endringsoppgaver. Det vil dermed ikke være nødvendig å ta ut stevning for å avbryte en mulig foreldelse. Dersom den avgiftspliktige krever tilbakebetaling av tidligere for mye innbetalt utgående avgift, foreslås at det i utgangspunktet skal være et tilleggsvilkår at den avgiftspliktige har rettet opp den uriktige beregnede avgiften overfor kjøperen.

Søksmålsfrister i merverdiavgiftsloven og tolloven
Det er i dag ikke inntatt særskilte søksmålsfrister i merverdiavgiftsloven. I forslaget til statsbudsjett fremsettes imidlertid forslag om innføring av særskilte søksmålsfrister. Forslaget innebærer at den avgiftspliktige må reise søksmål innen seks måneder etter utløpet av den avgiftstermin avgiftsoppgjøret gjelder, evt innen seks måneder etter at melding om avgiftsmyndighetenes vedtak ble sendt til den avgiftspliktige. Dersom den avgiftspliktige benytter seg av den forvaltningsmessige klage- eller endringsadgangen, vil det løpe ny søksmålsfrist fra vedtaket i klage- eller endringssaken.

Departementet foreslår innføring av tilsvarende søksmålsfrister i tolloven. Fristen for å gå til søksmål mot tollmyndighetenes vedtak skal være seks måneder fra melding om vedtaket ble sendt tollskyldneren.

Forslagene innebærer en harmonisering av reglene for søksmål på skatte-, merverdiavgifts- og tollområdet.

Avgift på motorvogner mv omfatter engangsavgift, vrakpantavgift, årsavgift, vektårsavgift og omregistreringsavgift

Disse avgiftene er ikke bruksavhengige, og er hovedsakelig fiskalt begrunnet. For de bruksavhengige avgiftene på bensin og autodiesel, foreslås det ingen endring utover ordinær prisjustering.

Hovedlinjene er at regjeringen ønsker å fortsette omleggingen av motorvognavgiftene i miljøvennlig retning, samtidig som inntektene til staten opprettholdes. For 2011 er det foreslått at engangsavgiften endres ved å redusere alle innslagspunktene i CO2-komponenten med 5 g/km fra 1. januar 2011. Tilsvarende gjelder for innslagene i slagvolumkomponenten, som benyttes når CO2-utslipp ikke er oppgitt. Endringene innebærer isolert en avgiftsøkning for alle biler, men en større kronemessig økning i avgiften for biler med høye utslipp enn for biler med lave utslipp. Avgiftsøkningen oppveies av reduksjoner i effektkomponenten, slik at omleggingen blir provenynøytral på kort sikt. Det innføres i tillegg et nytt fradrag i engangsavgiften for biler med CO2 utslipp under 50 g/km, fradraget settes til 738 kroner per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km. Pr i dag skal det, ifølge Finansdepartementet, ikke finnes biler med utslipp under 50 g/km. Forslaget fremsettes likevel siden regjeringen er åpen for at slike biler kan komme i 2011.

For de øvrige avgiftene, dvs årsavgiften, vektårsavgiften og omregistreringsavgiften, foreslås det at avgiften prisjusteres i samsvar med prisutviklingen.

Regjeringen bebuder en helhetlig gjennomgang av avgiftene på både kjøretøy og drivstoff. Det signaliseres derfor at Regjeringen vil komme tilbake til dette i de kommende budsjetter.

Ligningsmessige forhold

Endring av klage- og søksmålsfrister, samt rentebestemmelser
Departementet foreslår å endre det alminnelige utgangspunkt for beregning av klage- og søksmålsfrist på ordinær ligning til tidspunktet for når skatteoppgjøret er sendt til skattyter. I praksis vil dette si at klage- og søksmålsfristen vil løpe fra dateringen av skatteoppgjøret.

Videre foreslås klagefristen på ordinær ligning utvidet fra tre til seks uker. For personlige skattytere som mottar skatteoppgjøret i juni vil klagefrist på seks uker være omtrent som i dag, mens forslaget for øvrige skattytere vil innebære en forlenget klagefrist til seks uker.

Departementet åpner videre for at skatteoppgjør for personlige skattytere skal kunne sendes ut i flere puljer enn de to som er i dag, dvs enten i juni eller oktober. I første omgang vil dette kun gjelde lønnstakere og pensjonister, og foreslås innført ved skatteoppgjøret i 2011.

Restskatt vil forfalle til betaling tre uker etter at skatteoppgjøret er sendt til skattyter, men likevel tidligst 20. august i ligningsåret. Tilsvarende frist på tre uker vil gjelde for utbetaling av tilgodebeløp. Utgangspunktet for beregning av rentegodtgjørelse ved tilgodebeløp vil være tidspunktet for når skatteoppgjøret ble sendt skattyter.

Dersom det innføres en ordning med flere skatteoppgjørsterminer vil rentesatsen på en eventuell restskatt og til gode skatt fastsettes basert på en årlig rentesats i motsetning til dagens nominelle rentesatser. Rentesatsen vil fastsettes årlig basert på styringsrenten til Norges Bank per 1. januar i inntektsåret redusert med 28 %.

Det foreslås særlige frister hvor utenlandske aksjonærer betaler kildeskatt på utbytte fra norske selskaper. Klage på ordinær ligning som gjelder kildeskatt på utbytte må leveres innen utgangen av ligningsåret, mens søksmål må reises innen 1. juli året etter ligningsåret.

Endringene er foreslått med virkning fra 1. januar 2011.

 Vi minner om våre seminar vedrørende statsbudsjettet som vil bli avholdt i Oslo, Tønsberg, Skien, Drammen, Kristiansand, Bergen, Trondheim, Stavanger og Haugesund 

Les mer på våre seminarsider
www.deloitte.com/no/seminarer
Ingen påmeldingsavgift