Finansiell eksponering og styring av risiko |
Den pågående økonomiske krisen har medført et historisk lavt nivå på statsrenter, mens økende marginkrav/kredittpremie fra bankene gjør at lånekunder kan være i en annen situasjon.
Det er stor usikkerhet knyttet til om vi er i en bunn og/eller hvor langvarig det lave rentenivået vil vare. Både selskaper og privatpersoner mottar jevnlig anbefalinger fra sin bankforbindelse om at det nå er riktig tidspunkt å binde renten.
Langsiktig rentebinding anses ofte som en (for)sikring. Hos kraftselskapene som ofte har store lån behandles dette som finansiell sikring, mens det for mange i realiteten er å anse som en spekulasjon i fremtidige endringer rentenivået.
Kraftselskap har normalt både gjeld og eiendeler som er eksponert for renteendringer. Når en vurderer rentesikring bør en derfor utarbeide en oversikt over netto finansiell eksponering slik at en ikke risikerer at sikringsforretninger i realiteten blir spekulasjon.
Netto finansiell eksponering i et kraftselskap vil blant annet kunne bestå av:
- Rentebærende gjeld
- Banklån
- Eierlån
- Mv.
fratrukket
- Rentebærende eiendeler
- Vektet nettkapital (NVE-kapitalgrunnlag * 1,14)
- Kraftverksaktiva (friinntektsgrunnlag * grunnrenteskattesatsen på 30 %)
- Rentebærende fordringer
- Fremførbar naturressursskatt
- Bankinnskudd
- Mv.
Praktisering av et nettosyn bygger på noen forutsetninger, blant annet om parallelle skift i rentekurven. Som kjent er det ulike basisrenter som legges til grunn for beregning av rentekostnad på ulike typer gjeld og/eller som avkastning på eiendeler nevnt over, slik som:
- NIBOR av ulik varighet
- Rente på 12 måneders statskasseveksler
- 5 års statsrente
- Mv.
Det er derfor mer enn ren mekanikk som må legges til grunn når beslutning om rentebinding skal gjennomføres samt varighet og hvor mye som skal sikres.
Kontakt oss
Ragnar Nesdal
Tlf: 958 80 105
rnesdal@deloitte.no
Siden ble sist oppdatert
