Bærekraftsrapportering - Nye lovregler

Publisert 18. mars 2024

 

Prop. 57 L (2023-2024) Endringer i regnskapsloven mv. (bærekraftsrapportering)

EU-direktivet om bærekraftsrapportering (Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD) trådte i kraft i EU 5. januar 2023. Medlemslandene har frist til 6. juli 2024 på å gjennomføre direktivet i nasjonal lovgivning. I Norge var det Verdipapirlovutvalget som fikk i oppdrag å utrede direktivteksten og komme med et lovforslag. Dette arbeidet ble lagt frem 22. mai 2023 med høringsfrist 4. september 2023. 15. mars 2024 fremmet Finansdepartementet en lovproposisjon med forslag til nye lovregler. Det er forventet at lovreglene blir vedtatt første halvår 2024. Direktivet erstatter nåværende direktiv om ikke-finansiell rapportering (NFRD) som i sin helhet er tatt inn i norsk lov via Regnskapsloven § 3-3c.

Virkeområdet for de nye rapporteringskravene

Etter endringene med CSRD utvides kretsen av foretak som skal rapportere om bærekraft betydelig. Først og fremst endres virkeområdet for store unoterte foretak sammenlignet med dagens rapportering etter regnskapsloven §3-3c.

Kategorier av foretak etter størrelse

Det foreslås at alle store foretak får rapporteringsplikt. Store foretak defineres annerledes enn i gjeldende regnskapslov. I tillegg får alle noterte små og mellomstore foretak rapporteringsplikt. Noterte mikroforetak unntas.

Små og mellomstore unoterte foretak pålegges ikke rapporteringsplikt. Dette gjelder også unoterte små og mellomstore banker og forsikringsforetak.

Størrelsesgrensene er beskrevet nedenfor. Noterte foretak er foretak som har verdipapirer (aksjer, grunnfondsbevis eller obligasjoner) notert på regulert marked i EØS. I Norge er Oslo Børs hovedliste og Euronext Expand, regulerte markeder. Euronext Growth er ikke regulert marked.

Størrelseskriteriene/terskelverdiene er lik for konsern og selskapsregnskap med mindre annet fremgår eksplisitt.

Morselskap i store konsern (store konsern vurderes iht. de foreslåtte terskelverdiene for store foretak) skal utarbeide konsolidert bærekraftsrapportering for konsernet. Morselskap i konsern hvor minst ett av selskapene i konsernet er foretak av allmenn interesse, skal som hovedregel følge reglene for store foretak. Morselskap som utarbeider konsolidert bærekraftsrapportering, er fritatt fra å utarbeide individuell bærekraftsrapportering. Morselskap i små eller mellomstore konsern kan velge om de vil utarbeide konsolidert bærekraftsrapportering for konsernet eller individuell bærekraftsrapportering.

Datterforetak har ikke rapporteringsplikt dersom morforetaket rapporterer på konsernnivå (dette gjelder ikke for datterselskap som selv er stort foretak og er notert på et regulert marked i EØS). Departementet foreslår et tilsvarende unntak fra plikten til å utarbeide konsolidert bærekraftsrapportering for morselskap som selv er datterselskap (morselskap i underkonsern)

I gjeldende regnskapslov består store foretak hovedsakelig av allmennaksjeselskaper og noterte foretak. Etter forslaget foreslås terskelverdier for balanse, salgsinntekter og årsverk for fastsettelse av store foretak, se nærmere nedenfor. I tillegg foreslår lovutkastet en definisjon av foretak av allmenn interesse i regnskapsloven. Foretak av allmenn interesse skal følge reglene for store foretak uavhengig av terskelverdier, med mindre annet er fastsatt.

Lovutkastet angir nye definisjoner av foretak og konsern etter størrelse for både store, mellomstore, små og mikro-foretak. Dette er de foreslåtte grensene for alle størrelsene av foretak:

Etter forslaget er store foretak angitt som foretak som overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:

• Balansesum 290 millioner kroner
• Salgsinntekter 580 millioner kroner
• Ansatte 250 (årsverk)

Små foretak er definert som foretak som ikke overskrider to av følgende tre vilkår:

• Balansesum 84 millioner kroner
• Salgsinntekter 168 millioner kroner
• Ansatte 50 (årsverk)

Mikroforetak er foretak som ikke overskrider to av følgende tre vilkår:

• Balansesum 5 millioner kroner
• Salgsinntekter 10 millioner kroner
• Ansatte 10 (årsverk)

Mellomstore foretak er foretak som hverken faller inn under definisjonen for mikroforetak, små foretak eller store foretak.

Foretakstype som omfattes

Foretakstype som foreslås omfattet av rapporteringsplikten iht. minimumskravene i CSRD, er selskaper med begrenset ansvar og andre selskaper der alle deltakerne har begrenset ansvar, ikke alle foretakstyper som per i dag er regnskapspliktige etter regnskapsloven (herunder samvirkeforetak og stiftelser). Departementet foreslår at følgende foretakstyper skal omfattes: AS, ASA, bank, kredittforetak, forsikringsforetak, statsforetak og enkelte filialer. Statsforetak var ikke del av NOU 2023- 15, men har blitt lagt til i lovforslaget fra Finansdepartementet. Alternative investeringsfond og UTCITS-fond er unntatt fra rapporteringsplikten.

Bærekraftsrapportering i offentlig sektor

Departementet foreslår ikke regler om bærekraftsrapportering i offentlig sektor spesifikt gjennom dette lovforslaget, bortsett fra at statlig og kommunalt eide foretak som er organisert som aksjeselskap eller statsforetak vil omfattes av kravene til bærekraftsrapportering dersom de faller inn under størrelseskriteriene.

Trinnvis innføring av rapporteringskravene

Plikten til å utarbeide bærekraftsrapportering foreslås innført trinnvist i tråd med CSRD. Dette innebærer at de nye reglene først gjøres gjeldende for store foretak av allmenn interesse. Som foretak av allmenn interesse regnes noterte foretak (regnskapspliktige som har utstedt omsettelige verdipapirer som er tatt opp til handel på et regulert marked i EØS), banker, kredittforetak, forsikringsforetak.

• Regnskapsår som starter fra og med regnskapsåret 2024 (rapportering i 2025)
  -   Store foretak av allmenn interesse med flere enn 500 ansatte

• Regnskapsår som starter fra og med regnskapsåret 2025 (rapportering i 2026)
  -   Alle store foretak – både noterte og unoterte

• Regnskapsår som starter fra og med regnskapsåret 2026 (rapportering i 2027)
  -   Små og mellomstore noterte foretak, avgrenset til regulert marked i EØS og som ikke er mikroforetak
  -   Store foretak som er mindre og ikke-komplekse finansforetak, egenforsikringsforetak (captive) eller egenforsikringsforetak for gjenforsikring

Små og mellomstore noterte foretak kan frem til regnskapsår som starter før 1. januar 2028 likevel velge å ikke ta inn bærekraftsrapportering i årsberetningen, dvs. regnskapsåret 2027 for de som ikke har avvikende regnskapsår. Foretaket skal i så fall gi en kort erklæring i årsberetningen om hvorfor bærekraftsrapportering ikke ble gitt.

Nye krav til bærekraftsrapporteringen

Kravene til innholdet i bærekraftsrapporteringen blir mer detaljerte. De nye lovreglene om bærekraftsrapportering er foreslått tatt inn i et nytt kapittel 2 i regnskapsloven, hvor lovens bestemmelser om årsberetning, bærekrafts-rapportering, redegjørelse om foretaksstyring og land-for-land rapportering samles.

Bærekraftsrapporteringen må tas inn i en egen del av foretakets årsberetning. Den skal være tydelig identifiserbar og plasseres i en egen del av årsberetningen.

De overordnede kravene til rapportering vil fremgå av endringene i regnskapsloven og gjennomfører direktivene. I tillegg er det foreslått at de europeiske standardene for bærekraftsrapportering (European Sustainability Reporting Standards, ESRS) skal fastsettes som forskrifter i medhold av regnskapsloven, tilsvarende for finansiell rapportering gjennom internasjonale regnskapsprinsipper (IFRS).

De nye kravene bygger på prinsippet om dobbel vesentlighet. For å kunne vurdere og sammenligne selskaper, trenger finansmarkedsaktører og andre interessenter både informasjon om hvilken påvirkning selskapers virksomhet har på bærekraftsforhold, og hvordan bærekraftsforhold påvirker selskapers mulighet til langsiktig verdiskapning. Rapportering som dekker begge disse perspektivene oppfyller rapporteringskravene til dobbel vesentlighet.

Den regnskapspliktige skal gi informasjon som er nødvendig for å forstå foretakets innvirkning på bærekraftsforhold, og informasjon som er nødvendig for å forstå hvordan bærekraftsforhold påvirker foretakets utvikling, stilling og resultat på kort, mellom og lang sikt. Bærekraftsrapporteringen skal inneholde informasjon om foretakets egen virksomhet og verdikjede, inkludert foretakets produkter og tjenester, dets forretningsforbindelser og forsyningskjede.

Overordnet skal det gis beskrivelser av:

• foretakets forretningsmodell og strategi
• foretakets egne tidsbestemte mål knyttet til bærekraftsforhold
• rollen til foretakets styrende organer når det gjelder bærekraftsforhold og kompetanse for å ivareta denne rollen
• foretakets retningslinjer knyttet til bærekraftsforhold
• insentivordninger for medlemmer av styrende organer knyttet til bærekraftsforhold
• aktsomhetsvurderinger knyttet til bærekraftsforhold
• de viktigste risikoene for foretaket knyttet til bærekraftsforhold
• indikatorer som er relevante for ovennevnte opplysninger.

Bærekraftsrapportering for foretak fra land utenfor EØS (tredjelandsforetak)

Datterselskap i et konsern hvor konsernspissen er et morselskap som er etablert i et land utenfor EØS, skal publisere en bærekraftsrapport som dekker det konsernet som datterselskapet inngår i. Rapporteringsplikten gjelder datterselskaper som er store foretak eller som er små eller mellomstore noterte foretak, men likevel ikke noterte mikroforetak. Rapporteringsplikten gjelder bare hvis konsernet som datterselskapet inngår i, har hatt salgsinntekter på over 150 millioner euro innenfor EØS i hvert av de siste to regnskapsårene.

Norske filialer av foretak som er etablert i et land utenfor EØS skal publisere en bærekraftsrapport som dekker konsernet som filialen er en del av hvis filialen hadde salgsinntekter tilsvarende 50 millioner euro eller mer i det foregående regnskapsåret. Hvis foretaket som filialen er en del av ikke inngår i et konsern, skal bærekraftsrapporten dekke dette tredjelandsforetaket.

Rapporteringsplikten gjelder bare hvis foretaket som filialen er en del av

• har en selskapsform som tilsvarer aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
• enten er et tredjelandsforetak som ikke inngår i et konsern eller inngår i et konsern hvor konsernspissen er et morselskap som er etablert i et land utenfor EØS. Vilkåret er avgrenset slik at det ikke pålegges egen rapporteringsplikt for filialer som er del av et foretak eller et konsern som har en slik tilknytning til EØS at foretaket eller et morselskap skal utarbeide bærekraftsrapportering hvor filialen inngår i samsvar med CSRD.
• inngår i et konsern som har hatt salgsinntekter på over 150 millioner euro innenfor EØS i hvert av de siste to regnskapsårene, eller tredjelandsforetaket selv har hatt slike salgsinntekter.

Plikten for bærekraftsrapportering for utenlandske foretak (utenfor EØS) gjelder for regnskapsår som starter fra og med 1. januar 2026 (med rapportering i 2027).

Forenklede rapporteringskrav

Det skal innføres forenklede standarder om bærekraftsrapportering. Disse er under utarbeidelse av EU. Lovforslaget spesifiserer forenklede rapporteringskrav for små og mellomstore foretak og for mindre og ikke-komplekse finansforetak (jf. finansforetaksloven § 1-5 ellevte ledd), egenforsikringsforetak og egenforsikringsforetak for gjenforsikring.

Krav til elektronisk rapporteringsformat

I tråd med direktivet er det foreslått at informasjonen skal utarbeides på et felles europeisk elektronisk rapporteringsformat, som bygger videre på det rapporteringsformatet som er innført for den finansielle rapporteringen (European Single Electronic Format, ESEF). Lovforslaget benytter medlemsstatsopsjonen om å stille krav om at foretak som er underlagt plikt til bærekraftsrapportering, skal gjøre årsberetningen gratis tilgjengelig på foretakets nettside. De er ventet at kravet til elektronisk rapporteringsformat vil gjelde fra regnskapsåret 2025.

Ekstern bekreftelse av bærekraftsrapporteringen

CSRD innfører krav om at bærekraftsrapporteringen skal attesteres. Det er foreslått at følgende skal kunne attestere rapporten:

• foretakets valgte revisor
• en annen revisor som velges for å attestere bærekraftsrapporteringen

Det var foreslått i forslaget fra Verdipapirlovutvalget at en valgt alternativ tilbyder av attestasjonstjenester (Independent Assurance Service Provider, IASP) også skulle kunne attestere bærekraftsrapporteringen. I lovforslaget fra Finansdepartementet er det sett behov for ytterligere vurdering før dette eventuelt vedtas. Proposisjonen legger til grunn at det ikke åpnes for at IASPer kan attestere pliktig bærekraftsrapportering per nå.

Rapporteringen skal i første omgang attesteres med moderat sikkerhet inntil EU-kommisjonen har vedtatt standarder for attestasjon av bærekraftsrapportering med betryggende sikkerhet, senest i 2028.

Omfattende reguleringer av revisorer

Kravene som stilles til revisor ved revisjon av årsregnskap skal gjelde tilsvarende ved attestasjon av bærekraftsrapportering. Det betyr at kravene til utførelse av oppdrag, uavhengighet og konfidensialitet, kvalitetsstyring, kvalifikasjonskrav, valg og avsetting av revisor og revisorregisteret gjelder på samme måte. Når det gjelder godkjenning av bærekraftsrevisorer er det forutsatt at revisorutdanningen tilpasses nye kunnskapskrav som er nødvendige for å kunne attestere bærekraftsrapportering. Departementet vil komme tilbake til kravene til de nærmere kravene til utdanning i forskrift. For å få godkjenning som bærekraftsrevisor må revisor dokumentere minst åtte måneder praktisk opplæring innenfor attestasjon av bærekraftsrapportering eller andre bærekraftsrelaterte tjenester. Praksistiden kan inngå i kravet til tre års praktisk opplæring. Når det gjelder overgangsregler for godkjente revisorer vil disse fastsettes av departementet sammen med øvrige overgangsregler etter nærmere vurdering av hvilke krav som bør stilles til bærekraftsrevisorer.

 

Prop- 57 L (2023-2024) (regjeringen.no)
NOU 2023: 15 - regjeringen.no
iGAAP in Focus - European sustainability reporting - Worldwide reach of the Corporate Sustainability Reporting Directive - final text published in Official Journal (iasplus.com